- Project Runeberg -  Den røde sparebøsse /
165

(1942) [MARC] Author: Kristian Elster
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den røde sparebøsse

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

165

slik en løs fyr inn i sin forretning — om det så
var som visergutt. Som erstatning for sønnen,
for Arvid — aldri i livet. Her skulde ikke sones
eller tilgis.

Med ett kom han på at han var gudfar til gut-
ten — det var ikke rare greiene slik han hadde
opfylt sine plikter — en serviettring og en liten
bankbok til dåpen og en gjenstand av sølv til
konfirmasjonen — han husket virkelig ikke hvad
det var. Og bankboken var nok strøket med i den
almindelige elendighet.

Og som Joss hadde lest i hans sinn, sa han:
— Jeg kom til dig idag så full av håp, for mors
skyld — og jeg tenkte, du er min gudfar, du slip-
per mig ikke, du holder mig fast. Jeg er sikker
på at det at jeg er gudsønnen din forplikter dig.

Lentze måtte plutselig smile, han kunde ikke
la være, og han sa: — Kan du de forpliktelser som
påhviler i kraft av dåpen? — Joss smilte igjen:
— Nei, selvsagt ikke — det er ikke jeg som er gud-
faren din.

Lentze kjente plutselig hjertet sitt banke, hårdt
og uregelmessig, han strøk med hånden over pul-
ten som slettet han noe ut. Gutten hadde lignet
faren, vært så lik Jens — det var ikke til å holde
ut, hvor kunde han våge det. Gutten var ellers
mørk og lignet på moren — og nå stod han der
og minnet om gamle lykkelige dager, det var som
det kunde ikke bæres. Men gutten kunde han
kjøpe sig fri for. Nå lignet han gudskjelov ikke
Jens det minste. Her var engang kommet op til
ham et kvinnemenneske, en uekte datter til fa-
ren, Hartvig husket henne godt, dengang kalte
alle ungene på bruket henne for rotta. Stundom
kalte de søsteren Lovise for rotta, hun også, hun
lignet svakt, godt de var flyttet itide. Hun var

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Apr 21 22:25:33 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/rodespar/0169.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free