Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den røde sparebøsse
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
168
Han drev litt på gulvet. Frøken Bergdahl var
gått. — Han hadde ikke merket det. Så stanset
han op. Det var noe han skulde huske. Det stod
så klart for ham for en liten stund siden, nå var
det som det var strøket ut av minnet. Det skalv
litt igjennem ham. Som var det som det sank en
blid tretthet over ham.
Han gikk gjennem de ytre kontorer. Her var
han begynt, trangt og enkelt, så hadde han ett
sig innover. Papir en gross og en detail — og
akcidenstrykkeri. Farveavdelingen var kommet
sist. Og nå var det for trangt både på lageret og
i butikken. Han måtte utvide.
Han banket på døren til kontorchef Lunds
kontor, — han hadde ikke noe egentlig ærende,
bare en underlig uforklarlig trang til å se den
gode hjelper gjennem mange år — se ham sitte
hvit og ærverdig, men like energisk og fremra-
gende fagmann som noensinne.
Lund reiste sig full av forventning — men
Lentze sa — litt forlegent: — Sett Dem, Lund,
det er intet — og jeg står og setter mig som det
faller mig inn.
Lund satte sig, men reiste sig igjen, og Lentze
smilte til det. Han drev bort til vinduet, og med
ryggen til kontoret og til Lund tok han til å
snakke:
— Jeg vet nok — og det er sant — at om det
skulde hende noe — De vil ikke svikte. De vilde
stå på forretningens beste og holde den sammen.
Jeg tenker ikke på forretningens økonomi, den
kan ikke være i bedre orden, blandt annet takket
være Dem. Jeg tenker på de rent menneskelige
forhold — jeg legger forretningens ledelse i De-
res hender. Det er ingen grunn til å frykte noe
som helst. Og når jeg allikevel stundom gripes
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
