- Project Runeberg -  Den røde sparebøsse /
172

(1942) [MARC] Author: Kristian Elster
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den røde sparebøsse

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

172

Men Nell tok hatt og stokk og ytterfrakk fra
ham: — La nå den avisen være det den er, og
brevet vet jeg hvordan det går med — De får lurt
Hartvig ned i avisen og så leser dere brevet sam-
men og har dere en god stund med etruskene,
jeg får ikke hørt noe — iallfall ikke på mange
dager. Men jeg sitter her og hungrer efter le-
vende mennesker — er De et levende menneske,
kjære Per Løgård? — hun ringte på klokken og
sa til Olga — lag oss en kopp te — sterk som —
ja og så videre. Og da redaktøren absolutt ikke
vilde ha te, rystet Nell på hodet: — Nei, natur-
ligvis ikke te, å, Olga, du finner nok ut hvor port-
vinen står — så drikker vi et glass portvin sam-
men, vi to, Løgård og jeg, og jeg har verdens
beste småkak+r, — skulde ikke portvin, småkaker
og en aldri så liten flirt gjøre sig? Men redak-
tøren var stiv og tilbakeholden: — Vi — eller ret-
tere jeg — er ikke ung lenger — min tid for flirt
er forlengst utløpet. — Jeg er ikke gammel, ropte
Nell med tårer i øinene, ta på mig og kjenn om
jeg ikke er ung ennå. Og De har alltid vært bitte
lite grann forelsket i mig. Herregud — litt kur
— litt gammeldags kur kan De da gjøre — med
portvin og småkaker. — Takk, redaktøren hadde
reist sig — jeg skal ikke ha — avisen venter — jeg
skal ringe op i telefonen og avtale tid når vi kan
møtes. — Bare rene spøken, — Nell rystet på ho-
det — bare spøken fra min side — De er vel ikke
slik at De misforstår? — Tvertimot, sa redaktøren
og gikk. Kommet ned på veien, pustet han dypt
ut — Nei, hun var på retur — likefrem gått i op-
løsning. Han hadde kjent hun hadde luktet port-
vin da han kom. Lettet travet han nedover Villa-
veien, hvor den grå sølvtåken la sig utover jor-
dene.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Apr 21 22:25:33 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/rodespar/0176.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free