- Project Runeberg -  Den røde sparebøsse /
192

(1942) [MARC] Author: Kristian Elster
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den røde sparebøsse

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

-192
den vanlige kveldsturen min — men det blev så
grøssekaldt og mørkt. Å gid jeg aldri hadde lært
denne veien å kjenne. Gid jeg aldri hadde
satt beina mine i Villaveien 7. Og så kom du, og
jeg blev så glad over å se dig — kan ikke dette
være nok for denne gangen?

Joss så mørkt på henne, — så ulykkelig hadde
du ikke vært om det hadde vært mig som ikke
var kommet. Ikke et kyss har jeg fått. — Så får
du et nå — hun kysset ham fort og lett. — Kaller
du det et kyss, mumlet han — jeg er sikker på
du kunde kysse mig slik jeg kjente det for alle
tider og kunde ikke glemme det. — Men allikevel
blev han glad og blinket med de svartbrune kull-
stensøinene sine. Skal vi gå på kino? spurte han
og la fort til — jeg har ingen penger, har du?
Jeanette rotet i vesken sin — det strekker akkurat
til, men du må ikke be mig på Speilen efterpå
— det har jeg ikke råd til. Det var slik mens de
tellet om de hadde nok til å gå på kino for, at
Arvid så dem og flyktet.

Det var en amerikansk kjærlighetsfilm. En fat-
tig ung pike. En rik, men falmet operadiva som
hadde kastet sine øine på den fattige unge pikes
ennå ukjente barndomsvenn og elskede o.s.v.

Straks det blev mørkt, kjente hun hans hånd
over sin — en tynd vissen hånd. Herregud — når
han nå synes det var så deilig. Selv gråt hun dypt
inni mørket, likesom det var hjertet selv som
gråt inne i sitt røde blodige mørke. Å — det var
så søtt å gråte ut, hemmelig og ulykkelig. Men om
den røde sparebøssen hadde en eller annen en-
gang sagt, det var visst onkel Jean Tennier, —
at vi måtte holde hver vår røde sparebøsse fylt
med sorger og lykke —. En slik sparebøsse hadde
lenge stått hos onkel Jens, men sist hadde hun

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Apr 21 22:25:33 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/rodespar/0196.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free