Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den røde sparebøsse
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
197
Kristine blåste gjennem nesen, men sa ikke noe.
Jeanette skammet sig — hun skammet sig så
forferdelig — alle hennes tårer kunde ikke vaske
skammen av ansiktet. Først skammet hun sig over
at hun gikk op sammen med Joss — når hun
ingenting vilde gi ham — den guttungen — så
latterlig dumt han hadde laget det hele istand
— hun var gått med op av nysgjerrighet — og av
en slags medlidenhet, av fattigfornemmelse — de
var begge ensomme og forlatte — og kanskje
kunde hun slik hevne sig på ham, han som reiste
uten så meget som å spørre efter henne, enten
hun gjorde det eller det. Men straks hun kom
inn i det komiske værelset med den ekle sofaen og
den uflidde sengen, skyllet skammen over henne.
Og så det verste av alt, hun blev redd, skjønt
hun godt visste at hun var mange ganger ster-
kere enn ham og i langt bedre trening. Hun
tenkte ikke å la ham røre sig med en finger en-
gang. Og allikevel hadde hun gjort det verste
av alt, hun hadde skreket, — skreket efter hjelp,
i evig skam og skjensel, som en gatepike hadde
hun løpt trappen ned og hørt folk på avsatsen le
og brøle vittigheter efter henne eller komme
med de mest utvetydige forslag.
Hun orket ikke å se dem alle igjen, sitte sam-
men ved bordet og spise — og hun som var så
glad i god mat — i sterk, kraftig kost. Intet kunde
bli som før, — hun gikk ikke på forelesninger,
hun gav op studiene, hun vilde ikke op i medi-
sinen, hun hadde i sin tid tatt et kursus i første-
hjelp, det fikk være med det for det første.
Den eneste som slapp inn til henne — efter
moren — var onkelen, Jean Tennier, han kom
stillferdig og stakk noen blomster eller en eske
konfekt inn til henne, spurte ikke om hvordan
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
