- Project Runeberg -  Den røde sparebøsse /
223

(1942) [MARC] Author: Kristian Elster
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den røde sparebøsse

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

223

han hadde stått litt utenfor. — Men mor — er dere
sikre på at mor ikke er her?

— Ganske sikker, Løgård rystet overgitt på
hodet. Pål Tennier sa fremfor sig — Jeans gamle
leilighet står der, om dere for en kort tid —?

Redaktøren la armen om skulderen til Arvid:
— Du har ikke hørt nylig fra moren din? Nei, jeg
tenkte mig det. Ja jeg vilde forberede mig på
en overraskelse — nei, jeg vet ikke noe sikkert,
og da vil jeg helst ingenting ha sagt.

Det var het junikveld, men enda med et svalt
pust fra fjorden. Vel inne i bilen stakk han
hodet ut igjen og ropte til de andre: — La oss så
se dere snart ute på Villaveien — jeg har slik
trang til å snakke norsk med noen.

Løgård rystet på hodet — det er bedre dere så
over til mig .... Og Pål og Kristine Tennier så
stille fremfor sig.

Arvid smelte døren i — kjør på — og la oss
få det overstått.

De satt stille og holdt hverandre i hånden og
så ut i skumringen over trær og haver. Engang
hvisket Jeanette: — Jeg er så redd . . . De suste
gjennem bølger av sommerduft. — Du har ikke noe
å være redd for, Arvids stemme sitret anspent.

De stanset utenfor nr. 7 — det lyste i et værelse
i annen etasje, hans vindu, og Nell ropte ned:
— Er det dere — nå kommer jeg. De kunde høre
hvordan hun på sin gamle glade måte rutsjet ned-
over trapperekkverket. Hun rev op døren og
styrtet ut og slo armene om ham og la ansiktet
inn til ham, det ble vått av hennes tårer, og hun
hulket høit — Arvid, Arvid, gutten min.

Arvid følte sig usigelig lettet, — moren var litt
i forfall, — hun var sjusket klædd på, og hun luk-
tet nokså sterkt av portvin. Men det skulde de

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Apr 21 22:25:33 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/rodespar/0227.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free