Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den røde sparebøsse
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
226
D e stod litt sørgmodige og så på hverandre
inne på kontoret, hvor Olga hadde lagt noen
sengklær på madrassen — slik er det å komme
hjem. Krype inn i farens hule. Hans eget gutte-
værelse hadde han gått fra og ikke fått igjen.
Da lukket Jeanette op døren til den vesle veran-
daen og tok ham i hånden og førte ham dit ut —
det var ikke plass til stort flere enn to.
Natten var blålig klar, det luktet av muld og
duftet av tidlige blomster, av syrin, — det hadde
regnet her om eftermiddagen, så natten var frisk
og kjølig. En fugl sang inne fra syrinbusken like
under verandaen. Jeanette så på ham og sa stille
— slik er det å komme hjem.
De gikk inn i værelset igjen, men lot døren stå
åpen. Og med en gang sa Arvid: — Se, Jeanette,
du må se...
Og han pekte på hyllen over skrivebordet. Der
stod tilstøvet og ille medfaret og lyste i natten
med et hemmelig skjær den røde sparebøssen.
Arvid tok den ned og veiet den i hånden. Den
var ganske full. Kan hende hadde faren fylt den.
— Se her, Jeanette, noen har søkt å tømme
den med vold — den er full av skrammer, det er
en som har prøvet å få pengene ut med kniv.
De tenkte det samme, og Jeanette sa — stakkars
OSS ...
; Den lå så forunderlig levende i hans hånd —
som et bankende hjerte. Og han tok hennes ene
hånd og la den over sparebøssen, den annen holdt
han inn mot sitt eget hjerte. Med et skjelvende
lite smil spurte han henne:
— Lover du å elske mig i gode som i onde
dager?
— Det lover jeg dig, Arvid.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
