- Project Runeberg -  Fortællinger og skildringer /
83

(1932) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

stak hodet op igjen. Først saa blaaste han et par ganger

— rent vældig, som en hval næsten. Og saa spyttet han
engang — endda vældigere. Dermed fti’r pipen. Derpaa
tok han noen kjæmpetak med armene, og noen ditto
spark med benene, og saa var han saa nær land at han
naadde bund og var berget.

Jeg stod der stum et øieblik og stirret paa skikkelsen
som kom stigende op av dypet, og blev straks klar over
at det virkelig var ’n Erik, Saa fo r jeg like ned til
vand-kanten. “Erik!” ropte jeg ned mot ham i stor
fortvilelse, “Erik, pik’en din!”

Han harket fælt. Saa spyttet han rasende. Da han
endelig fik ord for sig, lød det som en sint, saar knurren:
"Darn the pike!” — Saa blev han staaende og riste sig

— minus hatten, minus pipen, og — minus pik’en! — -—

Vel, hatten laa borte paa laken og fløt, og den rodde nu
Halvor efter. Men pik’en og pipen — de var borte, og
de blev borte.–––

Det var en trist tur, den kjøreturen hjem. — Ingen sa
noe. Der var jo ingen verdens ting at si heller. Jeg
følte slik trang til at plystre, og begyndte virkelig, men
grep mig straks i det; for jeg skjønte at det under
om-stændighetene slet ikke passet. — — Man kunde likesaa
godt ha git sig til at rope hurra ved en begravelse. —

Efter at ha faat crappy’en min i isboksen, spist en god
kveldsmat og røkt kveldspipen, kom jeg til at se ut
gjen-nem vinduet, og saa da at der endnu var lys hos ’n Erik.
Da fo r der en forførende tanke ind i min halvt
omtaa-kete hjerne. Tanken var saa sterk at jeg handlet rent
mstinktmæssig, og gik hen til telefonen og ringte op ’n
Erik. Det var ham selv som svarte. Stemmen var noe
grætten.

“Erik,” sa jeg i en tung, søvnig tone, “hvad tror du
den pik’en din sier naar den træffer padden min ?”

Saa hængte jeg øieblikkelig op. Svaret var jeg slet
ikke interessert i at høre.––––

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 16:25:39 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/roefort/0085.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free