- Project Runeberg -  Fortællinger og skildringer /
127

(1932) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

De hadde fulgt hovedveien halvveis og vel saa det, da
Molla pludselig svinget nid paa en korsvei.

— Hvad gjorde hun nu? for han op.

— Bare et short cut; hun satte fuld fart paa, og det
gik som før.

Da de hadde fulgt veien noen mil, tok Molla atter til
siden, og kom ind paa en smal, litet brukt og meget
daar-lig vei; der stod maisakrer paa begge sider; nattevinden
raslet saa rart med de tørre blade.

Pludselig stanste Molla:

— Noe var galt med earn, — “Sjaa ætte høgre bak-

tire’n!”

“Oh, darn it!" numlet Mr. Ingolf muggent — skulde
de nu bytte tire!

Han sprang ut, hun like i hælene paa ham.

“Valv’en!" sa hun haardt.

Netop som han bøide sig for at undersøke, sprang hun
paa ryggen paa ham og hadde ham under sig i en-to-tre.
Og saa satte hun sig paa ham.

Da visste Erling Ingvaldsen Bjørnøen, at nu slog
gjen-gjældelsens time for ham. At kjæmpe mot en slik Goliat,
indsaa han var umulig; derfor overgav han sig paa naade
og unaade; ræd var han ikke, han syntes bare det var for
galt at bli kvalt av et kvindfolk som sat paa ham.

“Molla,” stønnet han under hende, “styr dig, Molla,
vi kan bare kjøre til presten i denne stund! Jeg sier dig,
jeg kre—pe—he—rer— blir du sittende !”

Aldrig et ord sa hun, bare korte, oppinte støn. Men
da hun kjendte hun hadde ham fuldstændig i sin magt og
kunde haandtere ham, gav hun sig til at klæ av ham, først
trøien, som hun slængte op i Forden, saa skjorten, som
straks fulgte samme vei.

Mr. Ingolf stønnet og bad, han ynket sig, han lovte
løfter, og da han skjønte hun var fuldstændig gal, begyndte
han at kjæmpe for livet — klep, rev, slet, ormet sig,
spændte. Saa tok hun om haandledet hans med en haand,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 16:25:39 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/roefort/0129.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free