Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
II.
MEN, — ja det har sig saa rart med denne
lykken ; i de mest urimelige ting i verden kan den
hænge sig, og av somme mennesker kræve rent
umulige vilkaar. For Chris. Larsen var det med konen
det gik galt, eller rettere: han fik det slet ikke til at
gaa med hende.
De hadde giftet sig straks efterat han hadde
flyttet vest; hun var netop kommet fra Norge, fra
en av Vestlandsbygderne. Hvad det var som hadde
drat disse to sammen, skulde hverken de selv eller
nogen anden ha magtet at forklare, hvis det da ikke
var motsætningen, for to mere ulike mennesker
smedet sammen til mand og hustru skulde en ha
vanskelig for at tænke sig. Han —: stor og
kraftig med en uopslitelig arbeidskraft, et utpræget
forstandsmenneske. Det vesle følelsesliv som kanske
hadde været tilstede ved fødselen, hadde lidt
sørgelig i den bitre kamp for maten hans forældre
hadde maattet kjæmpe, fra saa tidlig han kunde
mindes. De spirer som endnu var igjen da han
kom paa skolen, stivfrøs der endnu før han var
kommet sig halvveis igjennem. Og da religion var
en meget sjelden vare ute paa vilde prærien i hine
førstt dage, fik ikke den heller noget tak paa ham
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>