- Project Runeberg -  Paa glemte veie / av Paal Mörck /
102

(1914) [MARC] [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

“I den forstand du synes at ta det, nei; absolut
intet.”

”1 den forstand jeg tar det?” ledte hun gjennem
hans ord, spørgende.

”Ja det har sig nemlig slik, at det ene menneske
kan bli midlet hvorved et andet kan vækkes og bli
ræd sin synd; det ene menneske kan ogsaa ved Guds
naade hjælpe det andet ved raad som ved daad —”
Hun avbrøt ham nervøst: ”Jeg forstaar da det
der, kan du skjønne! — Men sæt nu far kunde
vækkes netop gjennem mig fremfor gjennem nogen
anden, — at det likesom var en særskilt opgave Gud
hadde lagt paa mig, og jeg saa ikke orket det?” —
Han tok hendes arm. ”Følg mig bortover
prærien et stykke, Miss Larsen; du er ikke mørkræd
vel ? — Heller ikke er du ræd en gammel gift mand ?
Jeg maa nemlig skynde mig; saa prater vi imens.”
Og idet de tok fat paa stien bortover prærien,
fortsatte han: ”For dig selv vilde det være slemt,

saare slemt; for far din sin evige frelse vilde det ha
intet at sige — efter min ringe mening. ”Han har
Moses og profeterne, la ham høre dem.” Som jeg
ser paa saken, er der ikke bare én ting, ikke bare
én hændelse, ikke bare ett menneske hvorved han
kan vækkes, men tusen ganger tusen over og over
igjen. Siden han faldt ut av daapsnaaden, er der
vel knapt noget øieblik gaat hen, uten at Gud har
latt alarmklokken gaa for at kalde ham tilbake.
Muligheten, saavelsom midlerne forat han kunde
vaakne har fra Guds side altid været der; og det
kan du være tryg for: de vil vedbli at være der
saalænge far din lever.”

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 16:25:44 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/roeglemte/0102.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free