Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
LARSEN hadde set paa datteren framover
kvelden, set og forstaat, men intet sagt; han
gjættet sig til hvad hendes rastlöshet de sidste timerne
skrev sig fra, og saa var da han ogsaa begyndt
at vente.
Hans fyrste fölelse mot pastor Haugen var
uvilje; han likte ikke den maate hvorpaa han laa og
grov borti andre folks saker.... Hvad for han der
og nödte sig indpaa folk efter? — Han hadde greid
sig nu i saa mange aar denne mand foruten, saa han
kunde vist gjøre det herefter ogsaa.... Han kunde
bare passe sine egne saker, saa skulde nok han
passe sine! Ikke för tok han til at ottest for
at det bar galt avsted med ham og Mabel för uviljen
tok bestemt form og blev til skinsyke; men i det
øieblik han den søndagskveld hørte presten kjøre
ind paa gaarden, slog skinsyken ut i fortærende hat.
Hektiske pletter viste sig paa de bleke, indfaldne
kinder; de brændende øine flakket lysskjære
væggene rundt.... Det var altsaa derfor den Guds
mand hadde slik omsorg for hans sjæl!.... At faa
rane fra ham hans eneste barn, — ja derfor var det
han for der og drog sig baade sent og tidlig!.........
Den som dog hadde en mandbisk hund! —
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>