- Project Runeberg -  To tullinger. Et billede fra idag /
224

(1920) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Og saa ruslet han omkring inde i stalden til han fandt

baade havren og havrekoppen. Det blev det gildeste

festmaaltid de to utslitte økene nogensinde hadde oplevd.

–––––––-Og atter fik han Fan til at æte av haanden

som i gamle dage. Mulen kildret i skindet, og det blev

saa morsomt at Louis tilsidst storlo.–––––––––––-“Well,

well,” humret han, “you haven’t forgotten the trick yet!”
Da han saa hadde git dem al den havre han trodde de
kunde ha godt av, bar han ind vand til dem. Og saa gik

han paa høiloftet og hadde ned høi.––––––––Derpaa fandt

han halm og strødde under dem. — Inat skulde de faa
ligge bløtt og tørt!

Endelig var han da færdig. Og saa tok han i rumpene
paa dem og skaket et rørt farvel: —

“Ja ja, Fora, sa han med graat i maalet, det vet jeg
visst at gaar det galt med mig, saa faar nok du det all
right. — Don’t you ever worry a bit, old girl! — Nor
you eighter, Jim, old boy!”

Dyp skumring holdt allerede paa at falde da han
tilsidst lukket stalddøren efter sig og tok fat paa den 18
mil lange vei til byen.

Kvelden var stille. Ikke koldere end at han kunde
gaa med frakken aapen. Det saa dog ut til kulde. Det
var snart aldeles mørkt, og ingen maane. Derfor var det
umulig at følge det bedste spor. Han traadte paa maafaa,
og det gjorde gangen slitsom.

Men det kjendte ikke Louis. En slags sørgmodig
resig-nerthet var faldt over ham. — Nu gik han der med den
følelse at han var blit langt mere færdig. For nu hadde
han faat sagt farvel.–––––––-Bare i morgen og i
overmorgen, saa var det slut paa.–––-

–––––––-Ja, saa var det slut paa.––––––––-Saa

var det altsaa slut paa. Tanken begyndte at gaa med det.
–––––-Føttene tok det op: “Slut paa, slut paa!”
Omsider hørte han det saa tydelig. — Det var saa nifst at høre

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 16:25:51 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/roetulling/0224.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free