Rusland og freden / 50 (1923) Author: Fridtjof Nansen - Tema: Russia Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
	Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - IV. Transport-vesenet

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>

Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

Den som har reist
i Rusland i 1919, i
1920, eller endog i
1921, og som i dag
reiser gjennem de
samme strøk, blir slått
av de merkelige
resultater som er nådd
av den fryktede, men
energiske og
metodiske «kommissar for
veier og
kommunikasjoner» (det må
minnes om at
Dzerschinsky var presidenten for
den fryktede Tsjeka,
det revolusjonære politi). Jeg tenker ikke her på
de forholsvis hurtige persontog med sovevogner og
spisevogner, som igjen ble satt igang på hovedlinjene
Petrograd—Moskva—Kharkov—Krim eller Tiflis, osv.;
for det antall personer som har fordel av dem er
nokså begrenset, men jeg tenker på den forvandling
som man kan iaktta i hele jernbane-administrasjonen,
på den orden og det regelmessige arbeid som har
avløst det farlige anarki fra begynnelsen av
revolusjonen og det senere forfall i 1920 og 1921.

Dzerschinsky, folke-kommissar for veier og kommunikasjoner.

Jeg har hat en interessant samtale med Dzerschinsky
om transport-spørsmålet.

«De russiske jernbaner», sa han, «er fulstendig
på høide med de virkelige krav, og er istann til å
frakte alle de varer som de russiske og utenlanske
ekspeditører kan senne. Beviset for at cirkulasjonen
er normal, og lett kan økes hvis mengden av varer

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>