Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 5. Bondespørsmålet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
64
velstående bondestand, som ved sine naturlige kapi
talistiske og konservative tendenser vilde sette or
ganisasjonen av det socialistiske samfund i fare.
2) En positiv. Å utvikle forbindelsen mellem pro
letariatet på land og i by, og organisere landbruket
på kommunistisk grunnlag slik at byene sikres mat
og industrien råstoff.
Parti- og sovjetfunksjonærene på landet var om
trent utelukkende innstillet på disse opgaver og lite
på å bedre kårene for landbefolkningen. Den nye
økonomiske politikk var, som Lenin sa, bare et
skritt tilbake, for å ta to skritt frem.
For å opnå disse mål fortsatte bolsjevikkene med
å anvende den gamle romerske regel: splitt og hersk!
De hadde laget en klasseinndeling av bøndene i tre
klasser: 1) velstående bønder, de såkalte kulakker,
hvilket betyr „knyttnever“, altså nærmest kakser;
2) småbrukere, på russisk mellembønder; 3) eien
domsløse. Og Lenin satte op følgende taktiske regel:
„Basere sig på de eiendomsløse; alliere sig med små
brukerne; ikke et øieblikk glemme kampen mot kulak
kene.“ Hovedmidlet ellers til å trekke landsbygden
inn i kommunismen skulde være kooperasjonen.
Nu må man ikke tro at disse så berømte kulakker
er særlig store kakser. A ha tre kuer er nok til å
bli regnet for kulakk. Ellers er en kulakk nærmere
bestemt en bonde som har besetning og redskap til
en verdi av en 800 å 1000 rubel eller mer, og som
har råd til leilighetsvis eller stadig å leie arbeids-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
