Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 7. Kulturelle og åndelige område
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
101
V.
Videnskap og kunst.
I en bok om Russland i 1923 skrev Fridtjof Nansen:
„Sovjetregjeringens intoleranse forbauset og for
arget utlendingene, for hvem tankens og ordets fri
het er en umistelig rett. Det er å håpe at de rus
siske myndigheter vil litt efter litt forstå dette; de
kan så meget lettere gjøre det, synes det mig, som
de ikke lenger har noget angrep utenfra å frykte, og
innenlands er de politiske lidenskaper blitt avdempet.“
Bolsjevikkene har gjort disse Nansens forhåpnin
ger grundig tilskamme. Måtte gjøre det. Ellers var
de ikke bolsjevikker.
Likesom i middelalderen videnskap og kunst måtte
være den katolske tros tjenerinner, må de nu i Russ
land tjene den bolsjevikkiske politikk. Bolsjevikkene
forlanger at alle videnskaper skal bygge på den dia
lektiske materialisme og stille sig i verdensrevolu
sjonens og klassekampens tjeneste. Og en slik indre
sammenheng er det jo mellem alle prinsippielle spørs
mål at en fast livsanskuelse må føres ut i alle
sine konsekvenser, hvis den ikke skal risikere å bli
gjennembrutt på übefestede punkter. Derfor ser vi
også de kommunistiske professorer ivrig beskjeftiget
med å omarbeide alle videnskapsgrener i marxistisk
ånd. Eksempelvis forlanges i biologien at man skal
lære erhvervede egenskapers arvelighet. Fordi denne
teori hvis riktighet ennu står igjen å bevise
innskrenker føigene av den ødeleggelse av verdifullt
arvestoff som har funnet sted under revolusjonen og
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
