Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 9. Utenrikspolitikken
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
151
kan utfylle hinannen. Men faktum er at siden rus
siske og britiske interesser er kommet hverandre
nær i Østen, har i over hundre år rådet mer eller
mindre sterk motsetning mellem disse den største
sjømakt og den største landmakt. Ennu nogen må
neder før verdenskrigen skrev en av Russlands mest
fremstående statsmenn (førsteminister Witte): „Eng
land er vår hovedfiende, likesom det alltid har vært
motstander av enhver frittstående stormakt.“
Denne motsetning er blitt voldsomt øket ved bol
sjevikkrevolusjonen. Bolsjevikkene er på det rene
med at England er den virkelige hindring for ver
densrevolusjonen. England er den russiske revolu
sjons hovedfiende, likesom det var den franskes.
Hvor Russland vender sig i verden, i Europa, i Asia,
møter det England. Å ramme England blir hoved
målet for den bolsjevikkiske politikk, likesom det var
det for den franske revolusjon og Napoleon, og for
Tyskland. Og også veiene til å ramme England er
stort sett de samme. Enten å lamme England di
rekte på de britiske øier, eller indirekte på det
européiske kontinent og i de oversjøiske besiddel
ser, særlig India.
Russland kan ikke som Napoleon og Tyskland
tenke på landgang i Irland og Syd England, eller
bruke luftskib og undervannsbåter. Men det har et
ikke mindre virksomt middel: propaganda og den
revolusjonære arbeiderbevegelse. Og hvad Englands
østlige imperium angår, så ligger forholdene ganske
anderledes gunstig til for Englands nuværende fiende
enn i sin tid for Napoleon og Tyskland, som var skilt
derfrå ved hav behersket av den britiske flåte.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
