Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 9. Utenrikspolitikken
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
167
vorlig krig mot en motstander, næsten like fryktelig
som det keiserlige Tyskland, og det midt i en be
tenkelig verdenskrise.
Et sådant krigersk opgjør er uundgåelig bvis bol
sjevikkene bolder sig i Russland lenge nok til å
kunne få befestet det socialistiske system og samlet
tilstrekkelige krefter. Men man må også gå ut fra
at i tilfelle av truende indre katastrofe i Russland,
vil bolsjevikkene efter gammel resept søke å dekke
over eller avverge denne katastrofe ved å provosere
krig. Det er ikke vanskelig. Med Polen f. eks. har
Russland uavbrutte tvistigheter som nårsomhelst kan
vendes til vebnet konflikt. „Må vi gå,“ sa engang
Trotsky, „så skal vi slå døren slik i efter oss at det
runger over hele verden.“ Nu, Trotsky seiv fikk
jo ikke anledning til å gjøre større smeld før han
gikk. Og slik kan hende med hele bolsjevikkstyret,
hvis krisen kommer hurtig og maktstjelende på dem,
og især hvis den skyldes indre uenighet. Men det
må også erindres at bolsjevismen er en internasjo
nal bevegelse. Om den må gi op i Russland, gir
den ikke op overalt. Og har sikkert også truffet
sine forholdsregler for en slik mulighet, bl. a. ved
anbringelse av midler.
Faren for at verden kommer i krig for bolsjevik
kenes skyld, er derfor betydelig.
I dette avgjørende spørsmål om krig og fred har
bolsjevikkene lagt an en utspekulert, men velkjent
og lett gjennemskuelig taktikk: Beskylde andre for
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
