Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 9. Utenrikspolitikken
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
172
Napoleons tog til Russland anføres ofte som av
skrekkende eksempel for invasjon i Russland. Det
glemmes at katastrofen i ISI2 blev fremkalt ved
samtreff av en rekke særegne omstendigheter, og
at forholdene særlig m. h. t. forbindelsesmidler nu
er beit forandret. Faktisk tok det allikevei Napo
leon dengang ikke mer enn to måneder å trenge
med sin europeiske armé fra Russlands nuværende
vestgrense til Moskva, og bolsjevikkstyret vilde aldri
som tsarstyret da, kunne overleve et lignende hjerte
støt. Det kan også gi bolsjevikkene noget å reflek
tere på at Russland både i Krimkrigen og i Man
churiet blev bragt på knærne av rent periferiske og
forholdsvis mindre kriger.
Dertil kommer at de revolusjonære perspektiver
ute i verden er svunnet betraktelig inn. I motset
ning til den revolusjonære optimisme som rådde for
nogen år siden, mener bolsjevikkene derfor nu å
måtte innstille sig på lengere utsikter.
Således ønsker bolsjevikkene fremdeles fred. Men
de ruster for krig, som de mener må komme, fordi
de dog allikevei vil den, om enn ikke nu. Tanken
på verdensrevolusjon opgir de ikke.
Da det ikke passer dem nu å appellere til våb
nenes avgjørelse, søker de også å opnå bestemte
garantier for at utenlandske makter ikke begynner
fiendtligbeter mot dem. Fra dette synspunkt minner
disse garanti- og sikkerbetspakter, og fredsaksjoner,
om da Tsar-Russland tok initiativet til sammenkallelse
av fredskonferansen i Haag, fordi Russland savnet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
