- Project Runeberg -  Den gang : af mit livs digt /
124

(1904) [MARC] Author: Ågot Gjems Selmer
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Min debut paa kjøkkenscenen

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

124 MIN DEBUT PAA KJØKKENSCENEN.
hge fra indbydelseskortene, maden vinen dekorationen
blomsterne til gjæsterne. Det vil sige gjæsternes dragter.
C est americain! Derfor høist rimeligt, at denne selskabs
hvets clou blev indført i Balsfjord, hvor alt til selskabslivet
henhørende stod paa høide med det første.
Jeg havde dog af gammel vane valgt den Meste
farveg hvidt. Hvid fiskepudding, hvid sagopudding, hvid vin
hvid dug, rene hvide gardiner kort alt saa hvidt og
rent som muligt. Hun var ogsaa overvældet og henrykt.
Tænk, det er virkeligi spiseligt, har du gjort dette! Hvilken
beskedne ros fyldte mit hjerte med underlig vemodige følelser.
Men tiltraads for den grad af dygtighed jeg nu havde
naaet, undgik vi ikke at en senere hvid middag maatte
serveres i fjøset.
Aa vi havde jo tusinde ting at snakke om. Theater
musik kritik ak, Herregud den undgaar man ikke
seiv paa kjøkkenbænken roller nye stykker osv. osv.
den sidste Ibsenprémiere, hvilket interesserte mig ti gange
mere end melkepappen, som stod paa og som vi skulde passe,
mens vi sad paa kjøkkenbænken og sladdret sammen. Den
maatte endelig ikke svies. Jeg blev ofte savnet flere havde
udtalt sig om det aa, jeg følte mig ganske varm om
hjerteroden var det muligt det var altsaa virkelig nogen,
som husket paa mig ja, ja det var jo ikke mere med
det men morsomt alligevel at høre om det og gid hvor
deiligt, at Guri var saa meget borte hun gjorde lange vi
sitter rundt omkring »til bygdens unge karleflok« og imens
kunde vi to stelle saa yndigt alene hjemme, uden hendes
indiskrete øine og spørgsmaal.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 18:06:49 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/sagdengang/0130.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free