- Project Runeberg -  Salt fraa Folkehøgskulen /
120

(1926) [MARC] [MARC] Author: Andreas Austlid
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

— Iste kap. 17 — og las høgt den songen som David
gjorde over kong Saul, ei minne-draapa so storlagd og
poetisk veldig, og so varm, ja brennheit, at vi skal leite
gjenom tider og land etter maken. Men songen er ikkje
gadeleg, ikkje eitt gudelegt ord finst. Det er ein lovsong
over ein konge som var alt anna enn gudeleg, og til og
med uven med David. Men han elska sitt folk og sitt
land like inn i dauden, og lét livet sitt for det. Han
hadde frelst det fraa fienden gong paa gong — vore helten,
med hugue høgre enn alle i si tid. Eg skal her freiste
aa syne dykk noko av dette kvædet, paa vaart maal:

Aa, fagre Israel — ropar han. Paa haugom dine
ligg vi, helslegne, slakta som raadyr! Korleis kunde so
veldige kjempor falle?

Teg still — fortel det ikkje i Gat, kunngjer det ikkje
paa gatom i Askalon — so filisterdøtrar fær gotte seg,
og døtrar aat heidningehundar fær frygde seg!

Förbanna vere slagmarka — Gilboa fjell og haugar!
du som drakk blodet aat Saul, aat Jonatan! Ikkje dogg,
ikkje regn korne paa deg! Ikkje aakrar med kveite, ikkje
grønt grasstraa gro der meir!

Jonatans boge slo aldri attende. Naar pila for ut,
lystra ho, felite sin mann. Naar Sauls sverd hogg, slapp
han hogge ein gong til.

Saul og Jonatan var elskelege, yndefulle, straalande,
i livet; dei skildest heller ikkje i dauden. Dei var lettare
enn ørner, sterkare enn løvor.

Israels-døtrar, graat over Saul! han som klædde dykk
i skinande skarlak, sette prydnad av guil paa klæda dykkar!

Aa, Jonatan — bror min eg syrgjer! Du var meg
inderleg kjær. Meir elska eg kjærleiken din enn
kjær-leiken fraa kvinnor!

Hovdingane er fallne, skjoldane tynte!

Bögen kalia David denne songen — te minne um
bogen aat Jonatan — og han baud kjempone sine lære

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 18:10:36 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/saltfolkeh/0122.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free