- Project Runeberg -  Samleren / 1927 /
161

Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

D o ro von H anno: Bogumbræen, Sogn

kens idealer er blitt
gjenstann for
dyrkelse. Jeg tenker på
den unge Ridley
Borchrewink. En av
hans mest uferdige

hestekompositioner
har jeg tatt med,
fordi den forklarer,
at hans grurmlag er
en idealiseret
realisme. Det er hans
egenartede koloritt,
som dreper
natur-illusionen i en slik
gjengivelse av
virkeligheten. Hans
farve-nuanser er syntetisk
sammenfattet i en
ubestemmelig
hovedtone. Denne kann
sammensettes av et
fantasifult blåt og
blågrønt, som gir en
fornemmelse av en
uvirkelighetens, en
anelsernes, en
eventyrets verden. Eller
farvene kann svøpes
i en
zinnoberanstrø-ket letthet, da har hans kompositioner gjerne en
kvinne-akt med, og det hvite i disse rød tonene virker forunderlig
idealiserende på kvinnelegemet. Jeg husker hans tomme
stue med et stearinlys tendt på klaffebordet, hvorom de
enkle stolene var stillet. I dette strengt gjennemarbeidede
billedet, med de faste farveflatene satte den blågrønne
tonen ens fantasi igang, så
man stod der og likesom
lyttet til en ballades dype,
sørgmodige melodi.

Og på den store
Vårut-stillingen, hvor vårt lands
yngste krefter skal vise,
hvad de evner, har en
rekke kunstnere uttrykt sig
i denne ny-romantikkens
form. Foran en Chr.
Neu-berths »telemarkslandskap«
kann man vanskelig
betvinge sine associationer
knyttet til Düsseldorferskolens
brunoljede malemåte. For
maleren har gulbrune
gressmarker, gråbrune fjell,
og i forgrunnen så
ru-stenfarvede furuer, at de gir
kobberlød. Der er fast
konstruktion og solid
gjemmen-arbeidet form i det
naturfjerne landskapet. Friskere
og mere nuancerik er kolo-

ritten i hans
»Åmots-dalen«, som stemt i
blålige toner eier
mere bevegelighet i
uttrykket selvom
modeleringen er like
omhyggelig.
Følsom ligger
tå-ken om fjellbakke.ne
og der er levende
gressgrønt i
markerne om den blå
bek-ken. Side om side
med disse arbeidene
henger den eldre
Søren Onsagers
impressionistisk bestemte
kunst med sine rosa
og lilla halvtoner i
silkelette,
charmerende strøk som bæres
av poetisk flugt
istedetfor å festnes av
de plastiske krav.
Fra samme
slekts-ledd er Th.
Thor-steinson, som med
sitt koloristisk
yppige stilleben står de
unge nærmere. Også
Svartstad har sendt en par arbeider til utstillingen, men
uten den stemningens vemodige inderlighet, som
fastholder hans tidligere verket, med motiv fra fabrikkby og
arbeidere og som har gitt ham hans fremskudte plass i norsk
kunstliv.

En fjerde av de anerkendte eldre kunstnere som
stilte ut mellem de unge var
Arne Kavli. Nesten
overfladisk kunde hans artistiske
men smakfulle eleganse
synes mellem de unges
fordringer til grundighet. Fra
vår naturalistiske periode
var også den eldre
Gudmund Stenersen’ s friske
landskaper. Til samme tid
hører Ranghild Ender, hvis
naturstemninger i en
like-frem beretning var så ekte
følt, at man ikke kunde
komme upåvirket forbi
dem.

Men fra disse eldres
flyk-tige, solmettete, naturutsnitt
eller åndelette artisteri, til
de skumle ungdomsverkene
må man nesten forny sitt
begrep om ungt og
gam-melts sermerke. For har
ikke en 201 åring som Carl
von Hanno fått en særlig

Agnes Hjorth: Nat pd fjeltet

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 18:32:59 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samleren/1927/0187.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free