- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Fjerde aargang. 1893 /
182

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Knut Hamsun: Glahns død - II - III

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

111.
Glahn saa paa mig.
Jeg : siger igen :
Og Glahn svared:
hende for, naar hun var Landsbyens smukkeste Pige trods det;
men Glahn var misundelig paa mig, det var Sagen.
Aftenen efter blev jeg forresten igjen gode Venner med Mag
gie, og vi saa ikke noget til Glahn.
En Uges Tid forløb nu, vi gik hver Dag paa Jagt og skød en
Mængde Vildt. En Morgen, just idet vi traadte ind i Skogen, greb
Glahn mig i Armen og hvisked: Stands! Idet samme kaster han
Riflen til Kinden og brænder af. Det var en ung Leopard, han
skød. Jeg kunde ogsaa have skudt da, men Glahn beholdt den
Ære for sig selv og skød først. Hvor han nu vil bryste sig igen!
tænkte jeg. Vi nærmer os det døde Dyr, det er stendødt, revet
op i venstre Side, og Kuglen sad i Ryggen.
Jeg holder ikke af at blive greben i Armen, derfor sagde jeg:
Glahn svarer ikke nu heller. Istedet derfor viser han endnu
engang sin Barnagtighed og skyder den døde Leopard paany, den
negang gennem Hovedet. Jeg ser himmelfalden paa ham.
„Ja", siger han til Forklaring, „jeg kan ikke være bekendt at
have rammet en Leopard i Siden".
Det var formeget for hans Forfængelighed, at han havde gjort
et saa simpelt Skud, altid vilde han være den første. Hvor han
var naragtig! Men det blev ikke min Sag, jeg vilde ikke røbe
ham.
Om Aftenen, da vi kom ind i Byen med den døde Leopard,
mødte mange af de Indfødte op forat beskue den. Glahn sagde
forresten blot, at vi havde skudt den om Morgenen og gjorde sig
ikke videre til deraf da. Maggie kom ogsaa tilstede.
„Det ser du vel, to Saar, vi skød den imorges, da vi gik ud."
Og han vendte Dyret om og viste hende de to Saar, baade det i
Siden og det i Hovedet. „Her gik min Kugle," sagde han og pegte
paa Saaret i Siden, fordi han i sin Naragtighed vilde overlade til
mig at have rammet i Hovedet. Jeg gad ikke rette dette foragte-
„Hvem har skudt den?" spurgte hun.
~De tror kanske ikke, at jeg kunde have gjort det?"
„Det Skud kunde ogsaa jeg have gjort."
182

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:34:14 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1893/0192.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free