- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Ottende aargang. 1897 /
173

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Just Bing: Heinrich Heine - John Paulsen: Min første udenlandsreise

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

173

abrupte veksel tidt hindrer personlighedens organiske vekst. Heines
digtning er moderne, saavel i sin refleksionsføclthed som i sin
naturtrang, han er moderne i sin troeshigen og moderne i sin mangel paa
troesevne, moderne i sin sanselige attraa og igjen moderne i sin attraa
udover sanselighedens grænser, sin mangel paa sanselig glæde; moderne
i sit trodsige krav paa selvets ret og igjen moderne i sin foragt for sigv
selv og sit kunstneriske verk. Der er faa af os, der lever midt oppe
i døgnets vrimmel, som ikke, naar de griber i sin barm, der vil finde
noget af en Heinrich Heine.

Just Bing1.

Min første udenlandsrejse.

(Mødet med Ibsen).

Det var min første udenlandsreise i 76. Hvor frisk og dragende
den staar for erindringen lig fjerne, blaanende fjelde, der vinker paa
én — —

Og jeg nød reisen dobbelt, min ungdom havde været fængslet i
en smaastad, hvor hver dag havde sine strenge pligter, og det blev
saaledes min første flugt fra den hjemlige rede, min første frihedsrus

Sindet var friskt og aabent til at nyde alt det skjønne og nye
paa veien, mine evner i sin begyndende, af verden opmuntrede
udvikling, jeg vidste, at flere stille sympatier fulgte mig — og foran mig
i en lokkende glans, uden skyer, laa fremtiden . . .

Hvor jeg var glad — og hvor jeg var fuld af tillid!

Et lidet digt, som jeg i kupéen improviserte for Edvard Grieg,
min berømte reisekamerat, og som han paa stedet satte musik til,
gir en god idé om min daværende stemning.

„Nu lar vi sorgen hjemme bo,
vi nynner jublens sang.
Vi flyr som fugl med korn i klo
henover sjø og vang.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:35:37 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1897/0179.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free