- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Ottende aargang. 1897 /
227

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - W. Gabriélidi: Den græsk-tyrkiske krig

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

227.

veau cVacier. Le fait enorme cle civilisation n’est soutenu que par
l’heroisme cVune Elite qui va clu chef d’eqnipe ciu chef d’Etat.11
Men dette er netop det modsatte af, hvad vi ser hos os; og det er
følgen af parlamentarismen. Den har bragt enhver social disciplin ti
at vakle, har ødelagt hele det politiske hierarki, har, ligesom Kristus
jog vekselererne ud af Guds hus, fjernet enhver virkelig værdi, enhver
virkelig autoritet fra statens kirke; den har drevet prisen for la
den-re’e intelligence et energie saa lavt ned, at den ikke mere har noget
værd, den har ødelagt middel- og høiskoledannelsen og tilintetgjort
landets finansielle og produktive kræfter. Og alt dette, uden at de
folk, i hvis haand parlamentarismens blinde magt blev givet, selv har
draget nogen fordel af det. Ti de fleste af vore politiske førere
er fattige. Og de, som var rige, som f. eks. vor nuværende
ministerpræsident, har forarmet sig vecl politiken. De er selv gaaet
tilgrunde med politiken, men de har ogsaa styrtet staten i fordærvelse.
Yi har kun en gjenganger af en ståt, en gjenganger af en regjering
og af en konge.

Hvorledes kunde nu en saadan ståt føre en seirrig krig mod en
modstander, som raadede over en, idetmindste fem gange saa stor
magt paa mænd og midler? Det vilde være utænkeligt, dersom man i
krigen ser blomsten af en stats livskraft, opbudet af dens energi,
dens samhold, dens bevægelighed og dens elasticitet, produktet af en
nations finansielle velfærd, etiske kapital, opfindsomhed, aandelige
frugtbarhed, legemlige sundhed og almene disciplin. Ganske vist kan dette
billede af en krig kun anvendes paa et civiliseret folk og har intet
tilfælles med vore tyrkiske seierherrer. Men i cle sidste femten aar har
tyrkerne forsømt alt andet og udelukkende ofret sig for sit
hærvæsen. Yi maa heller ikke glemme, at Tyrkiet er en militær ståt, og at
muselmanerne ikke har forladt sin krigsleir, siden de faldt ind i
Europa. Tar man arveligheds- og tilpasningslovene i betragtning, saa
vil man let forstaa, at cle militære clyder hos tyrkerne er blevne til
automatiske bevægelser, virkelige refleksbevægelser. Grumbkow Pascha,
som ledede tyrkernes artilleri, sagde til en tysk korrespondent, at
enhver tyrkisk soldat følte: „Jeg maa ofre mit liv for padischah’en."
Tror De, at disse ord fremgaar af en refleksion af nogen art, eller
tror De ikke snarere, at de kommer ganske ligesaa automatisk og
mekanisk som „Goddag" og „Eax-vel" ? Hvis dette ikke var saa, saa maatte
vel mange tyrkiske soldater, som nu siger, at de maa ofre sit liv for
padischah’en, snarere tænke paa at vende sine vaaben mod
padi-schahen, som har ført clet osmaniske rige til afgrundens rand, fordi
Yildiz-paladsets haifisk sluger størstedelen af statens indtægter.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:35:37 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1897/0233.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free