- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Trettende aargang. 1902 /
23

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Knut Hamsun: Paa tourné

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Den satan, han plyndred mig!
Jeg misforstod ham og blev stødt
Han nikked.
Da lo jeg høit.
Nei, De maa undskylde. Der er grænser.
Paa Lourné.
Og der er for idag, sagde jeg og kasted en ny halv
krone til ham. Og nu haaber jeg, at De forsvinder.
Gutten gik. Men han saa sig tilbage flere gange og holdt
øie med mig.
Jeg søgte hen til en bænk paa gaden og satte mig. Det
var lidt koldt; men da solen stod op, blev det bedre. Jeg
sovned og maa have sovet en god stund; da jeg vaagned, var
der flere mennesker paa gaden, og der steg røg op ira adskil
lige skorstene. Saa gik jeg ned i kjelderen og akkordered
med en kone om logi. Jeg skulde betale en halv krone natten.
Da de to ventedage var gaaet, begav jeg mig paany ud
paa landet til sagfører Carlsen. Han gjentog sit raad om at
indstille foredraget, men jeg lod mig ikke omstemme; i mellem
tiden havde jeg endog bekostet indrykket et avertissement i
Arentsens blad om tid, sted og emne.
Da jeg straks vilde betale ham for lokalet, hvorved jeg
rigtignok vilde blive aldeles blank for penge, sagde hr. Carlsen,
denne merkelige mand:
Det kan jo udstaa med betalingen til efter foredraget.
Jo, gudbevares! svarte han. Men rent ud sagt: det
er slet ikke sikkert, at De faar brug for lokalet, og da skal
De jo ikke betale for det.
Jeg har allerede averteret foredraget, sagde jeg.
•—Det har jeg set, svarte han. Lidt efter spurgte han:
Vil De tale, om der ikke kom flere end femti mennesker?
Jeg var i grunden lidt fornærmet; men jeg tænkte paa
det og sagde, at femti mennesker vistnok var et faatalligt
publikum ; men jeg fik gjøre det.
Saa talte vi ikke mere derom, og jeg betalte ikke for
lokalet. Vi begyndte at snakke om litteratur. Sagføreren före
kom mig ikke længer saa haabløs som under mit første
Men for ti vil De ikke tale?
Tror De kanske ikke, at jeg har otte kroner?

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:37:17 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1902/0031.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free