- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Trettende aargang. 1902 /
372

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Bolette C. Pavels Larsen: Jens Tvedt

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Bolette G. Pavels Larsen.
spilforfatter. Men det er ganske ørkesløst i en tid, da man ingen
scene har, hvor stykker paa landsmaal kan spilles. Med sit lyse
humør og sin evne til at fremstille naturlige mennesker maatte
Jens Tvedt kunne levere udmerkede folkelystspil.
Naar vi gjenkalder i vor erindring den række veltrufne
bygdefolk, Tvedt har vist os, staar Per Dosi og Madli und’
Apalen mest levende for os. Men ogsaa forføreren Sigrid-
Mons-Olaen, læseren og hykleren Lars i Dalarne, Britas
mor i «Brite-Per», Knut Eiks far og mange flere er
typiske skikkelser. Man har, som sagt, ikke i Tvedts bøger,
som i de fleste forfatteres, en person, der er identisk med
forfatteren. Jeg ved ikke nogen af Tvedts personer, som er
en forklædt Jens Tvedt. Og kun en sjelden gang bruger han
nogen af dem til talerør.
I Jens Tvedts forfatterskab er der nok sider, hvor han
sætter sin egen person ind. I journalistiken skal han saa
ledes, efter hvad jeg har hørt, være subjektiv mere end de
fleste. Med sit klare og præcise sprog, sin skarpe og vittige
pen, eier han rimeligvis betingelserne for at kunne være en
førsterangs journalist. Men denne side af hans forfatterskab
er endnu forlidet kjendt; man kan neppe endnu fra Tvedts
journalistiske virksomhed hente noget træk, som kan bruges
til en bestemmende karakteristik af ham.
Det har været sagt om Jens Tvedt, at han er vel krass i
sin naturalisme. Men at fremstille det troværdige paa skjøn
hedens bekostning er vel for enhver kunstner en selvover
vindelse; denne kunde kanske Tvedt undertiden have
skaanet’sig for; dog er det et spørgsmaal, om han da
havde opnaaet den helhedsvirkning som nu. Og man
har sagt, at han gjentager sig. Men den er en stor
kunstner, som kan gjentage sig og altid være hge god. Det
kan Tvedt,
Disse anker er, mig bekjendt, de eneste, der er rettet mod
Tvedts fortællinger.
Hvis jeg af de indtryk, jeg har faaet af Tvedts bøger,
skulde driste mig til at give et rids af digteren seiv, tror jeg,
at jeg vilde lade humoren spille i alle ansigtets linjer og
tegne ham, mens han - stille og iagttagende sidder med
tobakspibe i munden i en magelig kubbestol ved peisen i
en norsk bondestue, hvor hele huslyden er samlet, og hvor
372

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:37:17 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1902/0380.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free