- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Fjortende aargang. 1903 /
345

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - C. Kaarbøe: Spanien

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Spanien.
for dens egen blomstring. Og nåar den geistlige stand, ialfald
dens underofficerer, gaar ud i livet med den samme uddan
nelse nu som for aarhundreder tilbage, saa kommer de i et
modsætningsforhold til sin samtid, som nødvendigvis maa
gjøre hykleri og forstillelse til deres anden natur. Naar de
lærer sine latinske litanier og fremfor alt kirkens dogmer paa
samme vis som deres militære kolleger sit eksercerreglement,
men ikke bibringes nogen aandens eller hjertets dannelse eller
noget andet, der kan kontrabalancere et übændig sanseligt
temperament, saa maa resultatet blive derefter. At det ogsaa
blir det samme overalt, det skjønner man af et nødraab, som
en kreds af italienske geistlige i disse dage har opløftet til
kirkens herre om for dens egen og for folkets skyld at gjøre
ende paa demoralisationen ved at ophæve cølibatet. En
elskerinde var tidligere hjemlet i den kanoniske ret, men
siden denne (præventive) forholdsregel blev ophævet, gjælder
alene den bekjendte grundsætning: tous les péchés cachés sont
pardonnés, og endda kan man for hver ny rungende skandale
temmelig trygt spørge: od est le prétre? derimod siet ikke
altid : ou est la femme?
Vil man søge at forklare sig, hvordan et sligt system
kan være saa sterkt, saa bør man gaa ud fra det axiom, at
vi alle er mere eller mindre utilregnelige, at ingen forestilling
kan være saa forskruet, at den ikke med flid lader sig skrue
ind i de menneskelige hjernevindinger, samt derhos erindre,
at ogsaa humbugen kan blive saa stor, at den ligesom rummet
blir borte i sine egne dimensioner.
Dernæst maa jeg tænke paa en karikatur, som lod til
at haveforarget «Morgenbladets» katolske Romerkorrespondent
i et af hans sidste breve. Paa det ene billede saa man et
gruopvækkende djævlehoved titte op over en høi mur, og
folket ængstelig skotte op og putte penge ind gjennem mynt
spalter ved foden af muren. Det andet billede viste muren
seet fra den anden side: der stod nogle prester og holdt
djævlehovedet iveiret paa en stang, medens andre opsamlede
folkets myntsorter. En mere træffende allegori kan vanskelig
tænkes, og jeg ved ikke, om det var paa presternes eller paa
Mesters vegne, at korrespondenten følte sig sittlich entriistet;
345

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:37:38 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1903/0355.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free