- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Sekstende aargang. 1905 /
87

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Knut Hamsun: Udi søden sommer

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Du sad i forretninger? Med hende?
Fruen gav ham sin haand og takked ham.
Udi søden sommer.
Jeg skal skikke papirerne hjem til min mand til
underskrift, sagde fruen. For en forms skyld maa selska
bets læge undersøge Dem, skønt De er saa sund som en
yngling. Lægen skal komme straks.
Da etatsraaden traf sin hustru sagde han kort og godt:
Jeg sad i forretninger og kunde ikke komme. Hvad
vil du mig?
Jeg forsikred mit liv. Det har sin store betydning
at være forsikret. Hun repræsenterer det bedste selskab.
Det sletteste selskab, svarte .etatsraadinden dobbelt
tydigt, det sletteste selskab repræsenterer hun.
Etatsraaden var glad for at han havde kunnet være fru
Anderson til behag. Han drev seiv paa at forretningen
skulde afgøres snarest muligt, og da lægen fra nabolandet
kom, gik etatsraaden til undersøgelsen med stort humør.
Naturligvis var der intet som fejled ham, slet ingenting.
Har jeg virkelig gjort Dem nogen tjeneste ved dette?
spurgte han.
Etatsraaden lod da det allerbedste i sin natur sejre, og
han sagde:
Jeg tror nok at jeg ogsaa kan faa generalkonsulen
til at gøre den samme forretning med Dem hvis De sætter
pris paa det.
Da kaldte fru Anderson ham sin ven og velgører. Hun
saa sig i det samme omkring og rødmed vidunderligt paa
begge kinder.
Jeg synes vi kunde gøre det nu mens selskabets læge
er her, sagde etatsraaden til generalkonsulen. Vi gør vist
fruen en stor velgærning dermed. Ikke for det, hun har
intet direkte sagt, men
Til mig har hun sagt ligefrem at hun er fattig, svarte
generalkonsulen. Jeg synes det er stor synd. Et dejligt
barn, farlige øjne.
Digteren løb af med ham, han vilde ikke staa tilbage,
men assurere sig for den samme store sum som etatsraaden.
Han havde desuden en liden privat grund til at gøre fru
Anderson denne villighed: hun havde nylig takket ham for
hans digt med en følelse som ikke godt kunde kaldes
En stor tjeneste. En hjælp. Jeg vil nødig sige mere.
87

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:38:26 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1905/0095.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free