Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - A. Krogvig: Nye bøker
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
A. Krogvig.
og føle magt er den første betingelse for lykke. Det er hans
ord, som skal høres i byen, hvor han har hjemme, og kun
hans. Hvad der ligger utenfor byen, vedkommer ham ikke.
Han er ingen erobrer, han er en klanhövding, der kan slaa
drøie slag for sin magts bevarelse, men som ingen trang har
til at underlægge sig det fremmede og ukjendte.
Hans hustru tilhører en fremmed stamme. Hun er et
fint, stilfærdig og hengivenhetstørstig menneske, som elsker
kunst og blomster og anden tant, der kun daarlig trives i
hans by. Der hvor hun lever sit dypeste liv, kommer han
ikke, vil han heller ikke trænge ind og føler sig dog som en
utestængt. Han vil eie, han vil kanske ogsaa gi, men han
kan det ikke. Ikke noget av sig seiv i ethvert faLd. Der er
i boken en liten scene, hvori vi har ham helt og holdent.
Han har villet gjøre hustruen en glæde ved at skjænke hende
et billede av hendes far. Det er malt i utlandet, og det har
kostet ham baade møie og penger at komme i besiddelse av
det. Men han vil, hun skal tro, at han er kommet over det
ved et tilfælde. Saa kommer han uforvarende til at plumpe
ut med sandheten, og i samme øieblik trækker han sig sam
men mot hendes glæde, som var der ondskap og haan i
hendes latter. «I det øieblik han røbet den lille detalj, at
han hadde skrevet efter billedet, opdaget han, hvor svak han
hadde været. Og glæden over det, han hadde gjort, stivnet.
Nu visste hun, at han hadde sittet i kontoret og pønsket ut,
hvad som vilde glæde hende. Han hadde gjættet hendes
ønsker, endog lavet et ønske for hende, det som han nu var
kommet med opfyldt.» Og hendes tak er ham motbyde
lig, fordi den forutsætter, at han har villet gjøre noget for
hende.
Kirsten glir fra ham over mot en vek og litet betydelig
mand, der som hua seiv er en hjemløs i byens haarde virke
lighet. Da dette er blit klart for Eilert Stange, blir han et
ondt og i sin formentlige retfærdighet hævngrisk menneske,
der seiv lider og skaper lidelse for andre. Og hans lidelse
blir overmægtig stor, saa han ikke kan skjule den. Fru
Kirsten ser den, og den blir for hende veien ind til Eilert
Stange. «Du gjør mig bare godt,» lød det med hans mør
keste stemme, og ansigtet knugedes sammen. «Jeg gjør dig
bare ondt ... du er stærkere end jeg . . . din kjærlighet
60
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>