- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Enogtyvende aargang. 1910 /
34

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Alette Schreiner: Livets vaar

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

o_< Alette Schreiner: Livets våar.
mindste maate at la sig afficere av hverandre. Og de naadde
over broen og gled ind i de fremmede legemer. Der var det
som om de blev grepet av nyt livsmod. Uten nølen ilte ind
tlytteren henimot den lille kjerneprik, som laa der og like
som ventet paa den. Og da den nærmet sig, ilte den ventende
den kommende imøte, og de løste sig op og sank i hverandre
og blev til én.
Da kastet de to tøffeldyr broen av mellem sig og seilte
til hver sin kant. Det som hadde draget dem til hverandre
var fuldbragt. Det hvilende livselement, som bandt slegtens
hele væsen til det enkelte individ, hadde sluttet pakt med det
fra det fremmede kommende, søkende livselement. Og sleglen
var reddet.
De første solstraaler spillet ned over dammen.
Ut av den nye lille slegtskjerne vokste der frem en hel
ny storkjerne, fast og glat og bønneformet som den gamle
opspiste, og den begyndte at lede og styre dyrets liv og hand
linger, nøiagtig slik som den gamle hadde gjort det i de gode
gamle dage. Tøffeldyrene hadde vnndet sin ungdom igjen.
Og de begyndte at seile omkring, livlig og værdig som før, og
hvirvle bakterier ind i munden paa sig og spise og vokse,
til de maatte dele sig, og spise og vokse og dele sig igjen.
Og de var atter skabningens herrer i dammen.
Men den rnnde lille kjerne vendte tilbake til det rolig
vegeterende liv, mottok alt og gav intet igjen. Den sparte sine
kræfter til den tid, da slegten igjen skulde bli gammel og
trænge nyt blod. Da skulde den atter træde frem til handling
og redde slegten fra undergang og gi den dens evige ungdom
tilbake. ~ ~ „ ,
Alette Schreiner.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:25:28 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1910/0042.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free