Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Alexander Bugge: Historien og dens opgaver
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Alexander Bugge.
England og den store franske revolution, eller undersøker vi
tyranniet i Grækenland i oldtiden og i Italien paa renæsanse
tiden, da vil vi se at de samme aarsaker til forskjellige tider
faar likeartede følger. Utslagene blir aldrig identiske, men
bare likeartede; ti utviklingen, som forandrer mennesker og
samfund förvandlingens lov gjør sin indflydelse
gjældende og gjør at der blir forskjel. Derfor kan man hel
ler ikke i historien tale om eksakte love, som f. eks i fysik
ken, men snarere om love i likhet med dem som statsøko
nomerne opstiller for det moderne samfunds husholdning.
Endnu famler vi dog i blinde; endnu kan vi bare sikkert
med en tysk forsker si at «en naturlig tendens til regulær
utvikling utvilsomt er for haanden». Endnu aner vi bare at
der er faste love som styrer menneskesamfundenes liv og
leder deres utvikling. Men alle er vi gjennemtrængt av
følelsen av at menneskenes historie er en naturhistorisk pro
ces, at den styres av de samme love som den øvrige orga
niske verden. Det vi kalder utvikling, det vil si vekst,
blomstring, stilstand og tilbakegang indenfor de enkelte
kulturgrupper, racer og folk gjenfinder vi ogsaa hos for
skjellige dyrearter. Myrerne og bierne har ogsaa sine samfund,
sin forfatning og sine samfundsklasser, de fører krig, grunder
kolonier, har slaver og husdyr, bygger veier og tunneler. Og
de forskjellige arter har ikke naadd den samme grad av utvikling.
Hvad er det som gjør at folkeslagene stundom gaar frem
og utvikler sig og stundom staar stille eller gaar tilbake?
Karl Marx og den socialistiske skole av statsøko
nomer og his t o rike re mener at produktionsforholdene
er forutsætningen for alle sociale, politiske og aandelige livs
ytringer. Men gransker vi nøiere, da opdager vi at aar
sakerne til nationernes, racernes og kulturernes blomstring
og nedgang ligger dypere, at de er rent fysiologiske og
hænger sammen med folkemængdens vekst, stilstand eller til
bakegang, dens sundhet eller svækkelse, legemlig og aandelig.
Mange mener at race og stammeslegtskap har en
avgjørende betydning for nationernes aåndelige som for deres
fysiske særpræg, og at raceblanding kan virke baade frem
gang og nedgang. Slike tanker er fremsat i Chamber
lains bok «Die Grundlagen des 19ten Jahrhunderts».
De fleste forskere tror visst ogsaa at en av grundene til Roms
168
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
