Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Chr. Collin: Kulstreiken og den revolutionære bevægelse i England
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
150
Chr. Collin.
verge den delvis anarkistiske bevægelse, som mistviler om
at naa frem ad politisk vei, gjennem lovlige reformer, men
som sætter al sin lid til generalstreik.
Philip Snowden sier, at den nyeste fagforeningsbevægelse
i England i virkeligheten er anarkistisk. Han antyder, at
de britiske arbeidere i politisk oplysning staar langt tilbake
for de tyske arbeidere (som jo har benyttet det tryk, der
opstaar ved prisernes stigning, til at forøke sin
repræsentation i den tyske riksdag til 110 medlemmer).
De britiske arbeidere kunde (hævder Snowden), om de
var politisk vaakne og ikke blendet av den anarkistiske
kamptrang, raade over fire femtedele av alle stemmer ved
valgene og gjennem underhus og regjering omdanne
samfundsordenen efter sit ønske. Men «det britiske
arbeiderparti vil ikke vinde den politiske magt det næste tiaar,
fordi den britiske arbeider endnu i det store og hele er
uvidende om værdien av politisk organisation». Saa mener
Philip Snowden.
Faren i England — en fare som indirekte truer alle
kulturfolk — er altsaa den, at dette land for tiden ikke
har noget sterkt socialdemokratisk arbeiderparti. Dette
partis fremragende leder i underhuset, J. Ramsay MacDonald,
har uttalt sig paa det mest bestemte mot generalstreik, i en
ypperlig artikel i The Socialist Review. Men kulstreiken er
jo ikke desto mindre besluttet, i den tanke, at den faktisk
vil lede til en generalstreik. Intet menneske kan forutse,
om den i sidsle øieblik vil kunne avverges, eller hvordan den
vil ende.
Tidens barometer staar paa «storm»; og det eneste
lyspunkt for Englands vedkommende er, at det britiske rike
for tiden har en forholdsvis arbeidervenlig regjering, som
netop har styrket sig ved sin irske politik og ved at række
en fredelig haand til- Tyskland. Vil denne liberale regjering,
med arbeiderpartiets hjælp, formaa at avvende en stor
økonomisk katastrofe’? Eller vil den vippes overende av
grube-arbeiderne, som lik den blinde og fangne Samson holder de
støtter i sine hænder, hvormed de kan bringe den gamle
samfundsbygning til at vakle eller styrte sammen?
26de februar 1912.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>