- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Fireogtyvende aargang. 1913 /
652

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Einar Skavlan: Skuespil

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Einar Skavlan.
Einar Skavlan: Skuespil.
Mens alle aarets andre skuespil paa et eller andet punkt
ialfald tangerer satiren, er konflikten i Nils Collett Vogts
«Moren» udelukkende psykologisk. Hos Nils Collett Vogt
staar kampen altid like meget mellem generationerne som
mellem mennesker av forskjellig oprindelig natur. I «Moren»
er det et av motiverne, at fru Gittas overstrømmende kunst
nersind ikke finder forstaaelse og gjenklang i hendes mand
byraachefens korrekte familie. Det har virket med til at
stanse hendes sang. Men nu, da hun føler sig ældet og skuf
fet, hører hun hos sin datter Birgit den samme gyldne stemme
som har gjort hende seiv til sangerinde. Den pinagtige alders
skinsyke mellem mor og datter forgifter dem begge. Men
Birgit er av et haardere stof slik som Nils Collett Vogt
ser nutidens ungdom og har skildret den før i «De skade
skudte». Birgit er blit endnu koldere og fjernere, fordi hun
sætter alt ind paa sin kunst og gjerne blir grusom og ond for
at naa frem.
Skuespillet handler om, hvordan livet knækker fru Git
tas trods og gjør hende kjærlig og øm, slik at det tilslut er
hende, som hjælper datteren frem. Men fru Gitta virket
ikke altid saa betydelig som forfatteren har tænkt hende;
hendes uttryk for urolige og høistemte længsler faar somme
tider for meget klang av hysteri. Men der er allikevel noget
levende og varmt over menneskeskildringen ; trods den litt
uryddige komposition. Og der er stemning i boken et
kunstnersinds stemning av bitterhet og ærbødighet over livet
og menneskene.
. . . Der har været stille i norsk dramatisk literatur i de
sidste aar. Nu ser det ut til at den gaar en förnyelse imøte.
Og den er inde paa sikre baner; den viser baade den rette
respekt og den rette respektløshet.
652

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:42:11 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1913/0660.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free