- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Seksogtyvende aargang. 1915 /
546

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fredrik Stang: Fra Norges nyeste politiske historie

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Fredrik Stang.
for og ved siden av kongen i politiske spørsmaal. Men der
næst av klokskapsgrunde. Følger han raad, som under ansvar
gives av mænd, der har en politisk stilling, har han ogsaa
disse mænd at falde tilbake paa. Det kan gaa godt, eller det
kan gaa ilde, men bak kongen staar dog altid mænd, som
kan ta et ansvar. Anderledes, hvis kongen lar sig lede av
privatpraktiserende politikere. Hvor store de end maatte være,
forsvinder de dog let for almenhetens øine, og det blir til
slutning bare kongen personlig «den personlige konge
magt» _ som blir staaende igjen overfor ansvaret og faar ta
støten. Og dernæst maa enhver konge kunne forståa, at om
han holder sig til et geheimekabinet (eller en enkelt geheime
konferensraad), risikerer han at faa urigtige eller ufuldstændige
oplysninger og seiv at bli et redskap for intriger.
Hvad var det saa, Yngvar Nielsen utrettet som kongehu
sets politiske raadgiver og med de oplysninger, han gav?
For en stor del var hans virksomhet selvfølgelig av me
get uskyldig art. Han er lykkelig over, at han var den første,
som fik bragt kong Oscar underretning om riksretsdommen,
og at han var den første, som fik bragt ham besked om et
møte mellem de tre partier i Stortingsbygningen. Den glæde
kunde han selvfølgelig ha uten at forstyrre nogen.
Mindre tiltalende er det, at han rapporterer smaatræk,
som ikke i og for sig har nogen betydning, og som bare kan
faa indhold gjennem den maate, de gjengives paa. .Teg ci
terer som eksempel følgende (s. 152-153): «Stortingsmand
Taraldset fra Nordre Bergenhus amt fortalte mig, at Sivert
Nielsen, forinden han nedskrev sit sidste brev til kongen,
hadde hat en samtale med endel meningsfæller i sit præsi
dentværelse. Taraldset saa dem komme fra dette møte. Steen
og andre saa fornøiet ut, hvorimot fhv. statsraad Engelharts
ansigt viste synlige tegn paa, at han ikke følte sig tilfreds
med den beslutning, som der var fattet. Jeg har derom un
derrettet kongen, som kan ha nytte av at erfare deslike smaa
træk, hvorved ofte kan kastes lys over mangt og meget.»
Noget utpræget virilt træk er det visselig ikke at fortælle «des
like smaatræk», og det er efter min erfaring bare de meget
smaa politikere, som lægger vegt paa dem og tar dem med
i sine betragtninger. Nytte har Yngvar Nielsen derfor ikke
gjort ved at holde kongen underrettet om slike bagateller.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:43:03 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1915/0554.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free