- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Otteogtyvende aargang. 1917 /
125

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Edv. Bull: Grev Julius Andrássy og fredsproblemet

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

saa fremtrædende magyarisk politiker som grev Andrássy
mener, har derfor, selv om han for øieblikket er i minoritet,
krav paa den allerstørste opmerksomhet. Men dertil
kommer, at den artikel, han har skrevet om «fredsproblemet» i
decemberheftet av La revue politique internationale,[1] i
klokskap og upartiskhet overgaar det allermeste av hvad der
skrives i denne tid; selv om den havde været skrevet av en
almindelig uberømt publicist, vilde denne artikel ha fortjent
at bli referert for et norsk publikum.

Andrássys utgangspunkt er ententens paastand om, at
den kjæmper for at sikre verden varig fred og at dette maal
bare kan naaes ved en fuldstændig seier over centralmagterne;
han vil undersøke om denne paastand er rigtig eller ei; hvis
ikke, sier han, er det nemlig en stor forbrydelse mot
menneskeheten at fortsætte krigen. Begge parter — foruten de
nøitrale — er enige om, at sikringen av varig fred vilde være
en stor lykke, og den tyske rikskansler har offentlig
erklært sig villig til at være med paa en reform av folkeretten
som kan sikre varig fred.

Imidlertid er en reform av folkeretten ikke nok. Skal
freden sikres, maa man først og fremst fjerne de uløselige
motsætningsforhold mellem magterne og hindre, at det
danner sig nye. Fra dette synspunkt er det, det er nødvendig
at granske ententens paastand om, at centralmagternes
nederlag er betingelsen for varig fred.[2]

En fuldstændig seier for ententen vilde bety Tyrkiets
deling, Bulgariens underkastelse under Rusland, opløsning og
svækkelse av Østerrik-Ungarn og decentralisation og
opdeling av Tyskland, som desuten vilde miste sine kolonier. Og
det endelige resultat vilde være Storbritanniens og Ruslands
absolute overlegenhet tillands og tilvands. Efter


[1] Artiklen er skrevet i november, før centralmagternes tilbud kom
frem; men det er aabenbart, at forfatteren har visst om hvad der skulde
ske, og har skrevet med tanken paa det; hans betragtninger er derfor like saa
aktuelle som om de var skrevet i januar 1917. — Artiklen bærer undertitlen
La thèse des puissances centrales, og angir sig derved som et uttryk for en
almindelig opfatning, ikke bare for forfatterens personlige anskuelser.
[2] Paastanden om, at Tyskland er roten til alt ondt og at alt vilde bli
storartet, naar bare det blev knust, vil Andrássy ikke ta alvorlig, likesaalitt
som den tilsvarende, likesaa subjektive paastand om «det perfide Albion»s
ondskap.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:44:01 2025 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1917/0133.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free