- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Otteogtyvende aargang. 1917 /
329

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sigrid Undset: Tre søstre - V

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Tre søstre.

329

komme litt nærmere ind paa hende, har ikke ord sterke nok
for det hemmelighetsfulde og dype trylleri der kunde straale
ut fra den tause og indesluttede unge pike. Hun kunde gi en et
blik og et smil som var noget at huske for resten av ens liv.

Men alle tre blev de tidlig nødt til at skjule de deilige
øine bak briller. De hadde arvet svakt syn fra faren og gjort
sit bedste for at ødelægge det med at skrive mikroskopisk
skrift, tegne miniaturtegning og sy fint haandarbeide ved
daarlig lys.

Charlotte forlot skolen i Roe Head i 1832 og var hjemme
nogen aar, læste med søstrene, gik i huset og skrev og skrev
i sin fritid. Hun finder selv at livet i denne tid forløper «in
one delightful, though somewhat monotonous course». Hun
og Ellen besøker hinanden, der er stadig teselskaper hos
prestens, helst i forbindelse med søndagsskolen, hvor alle tre
prestedøtrene er lærerinder. Charlotte blev ved med dette
arbeide hele sit liv, men det later til at ha været en av de
pligter hun forrettet rent mekanisk, og hun nævner det neppe
engang i sine breve. Som prestens døtre hadde jo de tre
søstre endel at gjøre i sognet, og der var fattige og syke nok
som sørget ved deres død — til Charlottes jordefærd gik
fattige og ulykkelige kvinder fra hytterne langt inde paa heien
graatende over fjeldstierne. Men som de vernet sit eget liv
mot fremmedes øine, saa hadde prestedøtrene respekt for
andres privatliv, og ubedt gik de ikke ind i sognets usleste
hytte. Heller ikke presten Bronté la sig op i ting som ikke
kom ham ved — og kanske var det netop derfor at
Yorkshire-bønderne omkring Haworth var saa glad i prestefolket
og sørget med, da de tunge tider kom over familien.

Prestens løn var liten, og der var fire barn; saa reiste
Charlotte i 1835 tilbake til Roe Head som hjælpelærerinde
hos Miss Wooler. Det var mens hun var der at Emily en
kort tid var elev ved skolen, men ikke holdt ut for hjemvé.
Anne kom da istedet. Miss Wooler flyttet ved denne tid
skolen fra Roe Head til Dewsbury Moor, som laa lavere og
mindre sundt; Charlotte trivdes daarlig paa det nye sted, og
Anne sletikke. Over de yngre søstre vaaket Charlotte næsten
sykelig ængstelig — hun blir ute av sig, og tænker paa
Marias og Elisabeths skjæbne bare de feiler det mindste. Nu

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:44:01 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1917/0337.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free