- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Otteogtyvende aargang. 1917 /
524

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Wilhelm Keilhau: Et ord paa forhaand

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

ET ORD PAA FORHAAND.

Den 31te oktober blir det 400 aar siden Martin Luther
slog op paa kirkedøren i Wittenberg sine «teses»,— den
eneste «menneskerettigheternes erklæring» vi til dato skylder
Tyskland.

Ogsaa vor kirke skal feire mindefesten. Biskoperne skal
tale, kantater skal synges, og statsmyndigheternes utsendinger
skal si vakre og velvalgte ord om stundens høitid.

La os imidlertid stanse et øieblik før vi gaar ind til
festen. La os holde et litet opgjør med os selv. La os tænke
over hvad det egentlig er vi skal feste for.

Det spørsmaal som ligger nærmest, og som derfor
uvilkaarlig reiser sig først, er dette: Hvad skylder vort folk den
lutherske reformation? Har vi som nordmænd nogen grund
til aa feire mindet o ni den? Er det en national mindedag vi
skal høitideligholde den 31te oktober iaar?

Vi kan da ikke undgaa aa fæste os ved den historiske
kjendsgjerning at Norge hadde sin storhetstid i den katolske
middelalder. Indførelsen av kristendommen blev det første
store gjennembrudd i Norges aandsliv. Og ingen kan tvile
paa at det var en meget katolsk kristendom som slog
igjennem, en helgenkristendom med Hellig-Olav som midtpunktet
i den nationale tro. Og som Fredrik Paasche kanske har
holdt sterkest frem: den middelalderske religiøsitet stod ikke
nordmændene i datiden fjernt og fremmed; nei den vævet
sig ind i deres forestillingsverden og følelsesliv, den gav farve
til deres drømme, inderlighet til deres livstro, næring til deres
sjæle. Kvadene og heltesagnene blev gjennemsyret av den.
Og det er med rette at en katolsk korskirke for os alle er
blit staaende som sindbilledet paa Norge i storhetstiden.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:44:01 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1917/0532.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free