- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Niogtyvende aargang. 1918 /
174

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Hans E. Kinck: Dramatikeren fra Firenze. II. Novellen og aanden i renæssansens Firenze

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Hans E. Kinck.
tamburinen. Bak æslet kommer han seiv dansende. Folk
samler sig til ved dette optog. Og han blir der hele dagen,
blir bevertet, blir tilslut bedt om at ligge der om natten. Og
da er det han ber om at bli lagt i værelse og sammen med
>en bestemt gjest, en gammel, gigtbroten særling han kal
des Golfo. De lægger sig andføttes, og han lurer med sig i
«engen en ovnspuster. Med den holder han det gaaende hele
natten og blaaser, hvergang den anden er ved at sovne ind:
«. . . Aa nei, nei! Agnolo, der maa staa noget vindu oppe,
slik her trækker! Da sier Agnolo: Jeg kjender ikke træk,
jeg forstaar ikke hvad du mener. Og holder inde litt, og saa
blaaser han igjen med pusteren. Golfo sætter i at skrike, og
sier: Aa nei, nei! Og du sier du ikke kjender det! Jeg blir
iskold. Og han drar teppet til sig, dytter og putter det vel
om sig. Da sier Agnolo: Jeg begriper ikke hvad du finder
paa! Du tar fra mig teppet og sier du fryser. Jeg tror du
maa drømme: jeg fryser ikke. La mig nu faa sove, er du
snil. Og da Agnolo saa han var blit litt rolig igjen og holdt
paa at sovne, blåaste han. Golfo reiser sig overende i sen
gen og skriker: Her er ikke til at være! Dører og vinduer
maa være oppe. Og han ser rundt om sig og glor op i taket.
Agnolo sier: Golfo, vil ikke du sove, saa la ialfald mig faa
sove! Saa sier Golfo: Ah, gaa fan i vold! Jeg synes jeg er
ute slik trækker det i denne sengen. Kjender ikke du
no gen ting, du? Nei, jeg kjender ikke hverken træk eller
kulde. Jeg mener du maa ørske. Golfo lager sig igjen til
at sove, og da Agnolo et øieblik lar være at blaase, sier Golfo :
Jo, nu synes jeg ikke det er iuldt saa koldt som det var.
Og Agnolo holdt sig rolig til han hørte han begyndte at
snorke; da gir han paa igjen med pusteren. Golfo skriker
paa verten, som sov i siderummet, og sier: Fan i helvede
ta dig, som fik mig hit ! Gid dette huset maa dette ihop like
ned til grundmuren! Dette er jo som at ligge naken paa
Monte al Pruno. Agnolo paa sin kant sa og pustet
uavladelig: Om vorherre vilde gi mig naade til at komme
vel gjennem denne natten, saa skal du saa sandelig ikke
træffe mig her mer, Golfo! Du maa være besat. For jeg er
ogsaa av kjøt og blod og ben likesom du, men ikke kjender
jeg denne iskulden. Golfo sier: Godt! godt! Saa maa jeg
være blit tullet da . . . skulde jeg ikke kjende den trækken
174

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:44:28 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1918/0182.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free