Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Didrik Arup Seip: Den nye rettskrivning - II
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Den nye rettskrivning.
Hr. Krogvig taler og skriver morsomt. Men han rammer
allikevel ikke. Han konstruerer op meninger hos motstan
deren, han lager om ytringer av ham og går så løs på ham på
det grunnlag. En god taktikk i polemikken. Han kan si
bonmots og komme med personlige utfall som gjør veldig
lykke på «massemøter», men noen virkelig belysning av sa
ken gir de ikke; det vil forhåpentlig hr. Krogvig seiv medgi.
Man ønsker ofte at Krogvig hadde kjent litt bedre til de sa
ker han taler om, eller til de angrepnes uttalelser og me
ninger. Det må være mig tillått å erklære at jeg kjennes ikke
ved mitt standpunkt som det blir fremstillet av hr. Krogvig
i artiklen i «Samtiden» og på massemøter.
Når vi går fra talemåter og bonmots til realiteter i
dette tilfelle bokstaver og former har hr. Krogvig ikke stort
å fare med. Det er iallfall smått det han legger frem. Tre
ord i riksmålet (gjerde, på ferde, herde) har fått e for æ mot
uttalen i riksmålet på Østlandet, men i overensslemmelse
med andre ord av samme type som alt før har e (fjerde,
fjern, vern osv.).
Noen andre ord har fått e etter uttalen i riksmålet i
Kristiania og Bergen o. fl. steder (sjel, hjelp, hvelv, skjelve) men
mot uttalen i østnorske bygdemål. (Det er ikke alltid hr.
Krogvig er så interessert for østnorske bygdemål.) Dette
ortografiske spørsmål er i virkeligheten helt underordnet.
Personlig kunde jeg gjerne ønske æ; men i et slikt bagatell
spørsmål må ikke våre to skriftsprog skilles. På dette spinkle
grunnlag (3 ord!) våger hr. Krogvig å tale om «at vort sprog
paa nyt skal være et taalt tilhæng til et andet». Den dom
som ligger i denne uttalelse, må konsekvent ramme Riks
målsforbundets rettskrivningskomité; den må ramme samar
beidskomiteen av 1908 (som bestod av tre østlendinger) ; den
må ramme reformen av 1907 (Aars, Hofgaard, Moltke Moe 0. fl.),
for ikke å tale om østlendingen Fridtjof Nansen. Men na
turligvis: dommen rammer dem ikke.
Hr. Krogvig uttaler sig ikke videre om selve de ortogra
fiske eller sproglige spørsmål. Hans bemerkninger om hun
kjønn og tvelyd viker ikke meget av fra det komiteen uttaler.
Det kan i høiden være uenighet om tempo. Denne uenighet
kommer dels av at Krogvig ikke har lagt merke til i hvilken
grad hunkjønnsformer i de senere år har trengt inn i
265
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
