- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Tredivte aargang. 1919 /
342

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Edvard Løchen: Magt og ret

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Edvard Løchen.
ordningen, er det netop paa hans magt det hele til at be
gynde med hviler. Han maa kue, han maa slaa ned.
Den ordning som nu er skapt, kaldes en retsordning.
Men vi kan jo ogsaa kalde den en magtordning. Vi saa den
blev skapt ved, og vedlikeholdes ved magt. Og nu spør jeg :
Hvordan kan vi vite, at den ogsaa virkelig er ret ikke en
ren magts volds-ordning og bare i navnet en retsordning?
Er den ikke bare en ytre form, en skinret, mens den virke
lige ret igrunden er hos dem som den nye samfundsordnings
haandhævere stempler som lovbrytere, fiender og oprørere?
Kort vil jeg med engang svare: Kan magthaveren ved
likeholde orden og skape virkelig aandelig og materiel kultur
fremgang ved sin ordning, da har han ret, virkelig ret. Hvis
ikke har han uret. Er han kulturkraften har han for
maadd at sætte de rigtige kræfter paa den rigtige plads, da
er han den vældige heros, som vi hylder, skal hylde, og som
fremtidens historie vil samles om. Hvis ikke vil historien
gi den senere utvikling, som formaar at befri sig for usurpa
torens trykkende aak og gi hans samlingsidé mere kraft
bringende form, rettens stempel. Forsaavidt da ikke usurpa
toren eller hans efterkommere i uantastet og stupid magtfuld
kommenhet styrter sig og sit samfund ut i tilintetgjørelsen.
Hvad jeg her har uttalt om en tænkt, enkelt retsskaper,
kan vi ogsaa godt se som en personifikation av alle de lov
dannende virksomheter. I virkeligheten er en slik heros et
utslag av sin tid.
Ät gi ret, det er efter min mening at gi lovens beskyt
telse til de kræfter, som fremmer utviklingen, kulturen. Og
ved loven at hemme kulturfiendtlig magt. Det gode, det
egentlig rette ligger i de kulturfremmende kræfter seiv. At
samfundet omgjærder dem og gir dem den beskyttelse som
samfundet kan gi, det er det vi kalder at gjøre dem til ret,
lov, skreven eller uskreven.
Ved loven anerkjendes, «legaliseres», saaledes en række
interesser, kræfter, netop fordi de er kræfter det rette
for utviklingen. Eller rigtigere antages at være, det av ved
kommende lovsætter. Der skapes saaledes ret av individernes
kulturskapende kraft. Det er kraften, den skapende, kultur
fremmende legemlige og ulegemlige kraft vi gir retten. Kraften
er rettens kjerne.
342

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:45:00 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1919/0350.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free