- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Tredivte aargang. 1919 /
344

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Edvard Løchen: Magt og ret

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Edvard Løchen
skal styre, hvem som skal forvalte produktionsmidlerne, hvem
skal ha ret til det og det? Skal alle ha like ret?
Og la os saa først se litt paa det politiske magtspørsmaal :
Hvem skal styre samfundet politisk set? Svaret har jeg
git med hvad jeg allerede har sagt. De som bedst fremmer
utviklingen saa at si personificerer kulturkræfterne - de skal
ha retten og rettens magt. Hvem der efter dette skal faa
magten d. v. s. den væsentlige indflydelse, det blir et spørs
maal om tid og omstændigheter. Jeg skal illustrere: Et
civiliseret folk, som føler trangen i sig til at gjøre sig jorden
underdanig, trænger ind i et sovende eller degenereret folks
sfærer. Vi kan tænke os europæere overfor busknegre.
Neppe nogen vil falde paa den forrykte idé at ordne et slikt
blandingssamfund efter et demokratisk styresæt. Busknegrene
vilde visselig benytte sin talmæssige overlegenhet til snarest
mulig at vende tilbake til menneskeæteriets og urskogens
glæder. Og civilisationen og dens forkjæmpere vilde det
visselig gaa ilde. Men hvad der gjælder saa tydelig i for
holdet europæer-buskneger, gjælder med større og mindre
relativ styrke i alle samfund. Overalt træffer vi en blanding
av dygtigere og mindre dygtige individer. Det kunde da
kanske ligge nær at avvise den demokratiske tanke, den at
alle skal delta i statens styre, med en argumentation omtrent
som saa: At styre en enkel husholdning er vanskelig. Mange
greier det ikke. At styre en forretning er end vanskeligere.
Til at lede de større foretagender trænges noget av geniets
kraft. Men styre staten det mest indviklede av alle «fore
tagender», det skal alle kunne. Logikken leve! Slip van
viddet løs og la ukyndige skibsgutter overstemme den eneste
navigationskyndige —og skuten gaar sikkert i aakern.
Nu indvendingen kan være træffende. Jeg har netop
indrømmet dens relative rigtighet i forholdet europæer-busk
neger. Men ogsaa i et saa jevnt folkesamfund som f. eks.
Norge indebærer den en stor sandhet og en alvorlig anklage
mot demokratiet. Mange mener visselig, at det bedste som
kan sies for det almindelige folkestyre ogsaa er, at vi har
vanskelig for at fmde noget mindre mangelfuldt.
For vidt vil det føre her at drøfte alt hvad der kan sies
for og imot den almindelige politiske likeret og om den
enkeltes større kulturelle, politiske kraft skal tillægges mere
344

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:45:00 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1919/0352.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free