- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Tredivte aargang. 1919 /
392

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Ludvig Meyer: Hvad gaar vi imøte?

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Ludvig Meyer.
gjengiæll ha ret til at bestæmme produktprisen. Driften og
utbyttefordelingen forlanger arbeiderne seiv at faa overta.
Hvad ret har de til delte? Seiv om aktionærerne faar en
kapitalistisk og rundelig erstatning, vil Rjukan kanske vedbli
at være et fordelaktig anlæg. Dens vandkraft og bebyggelse
koster antagelig omkring 150 millioner mindre end det nu
vilde andra til og virksomheten har paa forskjellige maater
værdifulle forrettigheter. Hvad ret har arbeiderne paa
Rjukan til disse særfordele, fordi om det tilfældigvis er
netop deroppe de har sin beskjæftigelse? Eyde, de mere
fræmragende ingeniører og aktionærerne kan i alle fall paa
berope sig særlige fortjenester av at anlæggene overhodet
er kommet istand. De har hat idéerne, har bearbeidet
dem og tat resikoen. Av arbeiderne deroppe er der ytterst
faa, om overhodet nogen, som kan paavise nogen lignende
fortjeneste. Det er for de allerflestes vedkommende en ren
tilfældighet at de er kommet til denne arbeidsplass og ikke
til nogen anden. Og seiv de dugeligste av dem kan umulig
tro, at ikke virksomheten i det store og hele hadde trivs like
saa godt om der hadde været andre i stedet for dem.
De særfordele, som maatte være ved anlæggene paa
Rjukan, tilhører efter god social tænkemaate hverken Eyde
eller aktionærerne, og aller mindst dem som tilfældigvis
arbeider deroppe. De tilhører samfundet.
Det vil sandsynligvis koste staten flere hundre millioner
kr. at indløse Rjukananlæggene. Resikoen blir væsentlig den
samme seiv om statskassen kan slippe med at utrede ren
terne. Men hvis nu anlæggene ikke længer skulde være
istand til at dække denne uhyre rentebyrde? Tyskerne har
anlagt nye og konkurrerende anlæg uten vandkraft, og
Engelskmændene har besluttet sig til al gjøre det samme.
Hvis nu disse skulde vise sig fordelaktigere end Rjukan?
I alle fall fordelaktigere end Rjukan efter kapitalistisk erstat
ning og under arbeidernes masseledelse. Hvem skal saa
betale? Det blir det samlete folk. Hvad ret har da arbei
derne ved Rjukan at tilegne sig seiv de mulige særfordele
som kan være knyttet til overtagelsen ?
Ved et anlæg som Sulitjelma er ganske sikkert resikoen
efter en kapitalistisk utløsning langt større end utsikterne til
fordel. Selskapets virksomhet har hittil paa en maate været
392

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:45:00 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1919/0400.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free