- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Enogtredivte aargang. 1920 /
261

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Stefan Grossmann: Typen Radek

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

TYPEN RADEK.
For et par dage siden lærte jeg Sovjetregjeringens gesandt
i Berlin, hr. Wigdor Kopp, at kjende. Jeg deltok i en
timelang samtale som han hadde med en østerriksk stats
mand. Hr. Kopp er en ung mand i midten av tredi
vene han vet at opføre sig og kan føre en konversation
(ikke bare en debat); likeoverfor den kapitalistiske verden,
hvis varighet han ikke tror paa, har han et næsten godmodig
smil. Findes der revolutionsmænd som raser mot det kapi
talistiske samfund og likesom Franz tilroper den gamle Moor:
«Willst du denn ewig leben?» saa hører hr. Kopp til en
mere behersket race. Han sitter ved bourgeoisiets sykeseng,
eller som han mener: dødsseng, taler til det, smilende med
deltagende ord. Men hr. Kopps smilende sikkerhet er for et
borgerlig gemyt endnu mere irriterende end de utaalmodiges
lidenskabelige skrik som ikke kan vente til tiden er inde.
Hr. Kopp er altid stilfærdig, hans noget mongolske ansigt
stadig oplagt til et litet smil, hans aand til ironi. I denne
samtale med en meget betydelig motstander av hans system
viste han sig i besiddelse av omfattende kundskaper, økono
miske, geografiske, saavelsom politisk-psykologiske. Desuten
en sjelden advokatorisk behændighet, som navnlig viste sig
deri at han ikke engang indlot sig paa at forsvare sovjetis
mens tidligere perioder. Hans motpart, den østerrikske stats
mand, kunde heller ikke negte ham sin anerkjendelse for en
ganske usedvanlig forhandlingsdygtighet. Sovjetisten hadde
ingenlunde overbevist den borgerlige politiker, men det hadde
han da heller ikke et øieblik ventet, hvad der bidrog til
at gjøre samtalen saa meget desto morsommere.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Feb 3 02:05:28 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1920/0269.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free