Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - A. D. Seip: Riksmålsvernet - IV
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Didrik Amp Seip.
D. A. Seip : Riksmålsværnet.
Dette var opfatningen den gang seiv hos flere av dem
som nå sitter i vernet.
Det er neppe bare holdningsløshet, men snarere mangel
på kyndighet som giør at samme mennesker kan optre på
denne måten i sprogkomitéer og gi forslag og regler som
strider mot hverandre. Men hvorfor de egentlig sitter i sprog
komitéer, er vanskeligere å skjønne.
Overlærer Mørland derimot hevdet ikke dette synet i
den store komité 1913. Men i 1919 hadde han som vist
ovenfor, kommet til det resultat at slik som forholdene var,
burde en følge denne linjen. Nå i 1921 har han imidlertid
måttet gå tilbake til standpunktet fra 1913.
Man fristes til å spørre: Hvad vil herrene i riksmåls
vernet skrive under på næste gang? Og hvad vil riksmåls
vernets formann gå med på næste gang?
Jeg tror riksmålsvernet bør tenke litt også på andre av
sine opgaver. En avisnotis har fortalt at det vil sørge for
sagaoversettelser ved Sigrid Undset og Fredrik Paasche.
Jeg tror vernet her har vært heldig i valg av opgave. Dei
er også andre ting det bør ta sig av. Om det stillet op
videnskapelige prisopgaver og ikke slike narraktige prisop
gaver som det stillet op ifjor om virkningen av de valgfrie
formene i skolen før rettskrivningen av 1917 ennå var
ordentlig gjennemført, og man iallfall ikke ennå på grunnlag
av erfaring kunde tale om slik virkning.
Riksmålsvernet vilde bedre svare til sitt navn om det
bidrog til undersøkelse av riksmålets tilblivelse og historie.
Slik som riksmålsvernet nå arbeider vil det ha til hoved
opgave å verne om de unorske og ufolkelige elementene i riks
målet. Især forfatterne innenfor vernet burde minnes Werge
lands ord: «For norske Forfattere ai* nogen Særegenhed,
og især for Digteren er det paa engang en Nødvendighed
og hans Hang til Frihed, som driver ham til at nærme
sig det Sprog som Folket taler.» Et virkelig riksmåls
vern kan aldri stille sig fiendtlig til et arbeide på å la riks
målet komme i levende berøring med norsk folkemål. De
som gjør det, er riksmålets virkelige fiender, om de aldri så
mye kaller sig riksmålsfolk eller riksmålsvern.
278
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
