Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Didrik Arup Seip: Riksmålsvernet og Riksmålsforbundet - I - II
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Riksmålsvernet og Riksmålsforbundet.
heter som hindret Riksmålsforbundet fra å sende ut en ord
liste i 1918, vil jeg gjerne supplere med hans egne oplys
ninger i 1919 at det ikke hadde vært mulig å få nedsatt en full
tallig komité og med Anders Krogvigs bemerkning (T. T.
1919 25/i) om at det var «fordi der i riksmaalskredse ikke
findes den nødvendige tillid til forbundets ledelse». Det vil
si reformvennene blandt riksmålsfolk vilde ikke arbeide
sammen med den reaksjon som blev ledet av Mørland.
Derimot vil jeg gjerne ta op spørsmålet om Riksmåls
forbundet og dets holdning til ny rettskrivning. Det har
spillet en stor rolle i agitasjonen mot den nye rettskrivnin
gen at kravet om den skulde være kommet fra landsmåls
folk og at man ikke har tatt hensyn til det riksmålsfolk
mente. Når hr. Mørland så gir en fremstilling av saken,
som han sier han «kjender fra første haand», og han i denne
fremstilling lar være å ta,med vesentlige momenter og doku
menter, må det være mig tillått å gi en kort historikk.
Seiv om denne historikk vil vise at kravet på reformen
er reist dels fra hold som stod Riksmålsforbundet nær, dels
fra Riksmålsforbundet seiv, er det ikke min mening å hevde
at rettskrivningsspørsmålet kan overlates partiene alene. Det
vilde være prinsipielt uriktig om man lot bare riksmålsfor
bundsfolk stelle med riksmålsrettskrivningen eller bare mållags
folk med landsmålsrettskrivningen. Dersom noe av målene var
privat-mål, kunde det la sig høre. Men når de begge skai
læres i skolene, begge skal være offentlige mål, har vi alle
rett til å si fra og hevde vårt syn.
Alt i 1908 arbeidet en departemental komité med spørs
målet som var reist av skolefolk (norsklærere), først og
fremst av nuværende rektor Eitrem. Utredningen fra
denne komité kom med hensyn til de ortografiske
spørsmål i alt vesentlig til samme resultat som det som
blev gjennemført i 1917. De sproglige forandringer drøf
tet denne komiteen ikke.
Saken blev så tatt op i Stortinget 1910 av nuværende
kirkeminister Riddervold-Jensen, som påberopte sig
405
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
