Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Didrik Arup Seip: Riksmålsvernet og Riksmålsforbundet - II - III
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Didrik Arup Seip.
ønsket at den departementale komité ikke skulde ta hensyn
til det som var foreslått i utredningen av 1913 og som styret
hadde anbefalt.
Styrets holdning (sit venia verbo) var slik at det både
anbefalte utredningen (med dens ortografiske og sproglige
forslag) og skjulte sig bak talemåter om at tidspunktet ikke
var det rette.
Skjønt jeg omtrent ikke kom inn på dette spørsmålet i
min artikkel i aprilheftet, har jeg vært nødt til å behandle
det så utførlig, da hr. Mørland har trukket inn en avis
diskusjon her, og en riktig historikk her har betydning
for förståelsen av agitasjonen fra Riksmålsforbundet i de
senere årene.
Man kunde ønske at Riksmålsforbundet vilde la det
gamle ordtak om en mann og et ord gjelde også i rett
skrivningsspørsmålet. lallfall bør slike mangelfulle og der
for usanne fremstillinger av saken som hr. Mørlands i mai
heftet ikke lenger presteres.
Hr. Mørland drøfter dobbeltkonsonantene i et særskilt
avsnitt. Jeg har alt før påvist at Riksmålsvernet i sin ord
liste ikke følger sine egne regler. Mørland sier at jeg ikke
forstår reglene. Jeg skal ikke disputere med ham om det;
det er ikke fristende at spille Erasmus Montanus’s rolle.
Jeg har før vist klart nok at reglene og ordlisten ikke
stemmer overens.
Men hr. Mørlands historiske oplysninger om dobbelt
konsonantene er likeså mangelfulle som de han gav om
Riksmålsforbundets rettskrivningspolitikk i 1913.
For først å nevne Wergeland. Så har vi direkte forslag
Ira ham (for resten også fra hans motstander P. A. Munch)
om at man skulde fordoble konsonantene efter uttalen. Og
han bruker seiv dobbeltkonsonant mer enn noen før ham,
oftest i særnorske ord som aann, b less, fann, fonn,
foss (sjeldnere fos), gi 11 (sjelden gil), knatt, koll, p lagg,
ragg, stell, tagg, tull, voll osv., men også i fellesord
som bann, bjeff, hugg osv. (fullstendig utredning i min
412
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
