Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Didrik Arup Seip: Riksmålsvernet og Riksmålsforbundet - IV
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Riksmålsvernet og Riksmålsforbundet.
Jeg vil gjerne ha sagt at den fiendtlige holdning til
landsmålet som går gjennem Mørlands rettskrivningsarbeide
er dårlig riksmålspolitikk og aldri har vært støttet av re
formvennlige riksmålsfolk. Mørland og Riksmålsvernet vil
ha rettskrivningen i riksmålet ordnet i motsetning til lands
målet, også der hvor landsmålet stemmer med uttalen i riks
målet. Det skulde være innlysende for alle at så langt må
vi kunne samarbeide også her til lands, at vi ikke lar barna
lære å skrive samme ord med samme uttale på to ulike
mater, én i samsvar med talemålet, og en imot.
Den forsonlighetens ånd i vår målpolitikk som reform
vennlige riksmålsfolk begynte i 1908, 1910 og 1912 og som
holdt på å vinne selve Riksmålsforbundet i 1913, har Jens
Mørland på alle mater søkt å kverke. Han var Loke i Riks
målsforbundet 1913. Som formann i Riksmålsvernet er han
blitt nødt til å ta konsekvensen av det arbeide han seiv har
satt i gang. Utfallet av den kamp han nå vil lokke sine
såkalte tilhengere med på, kan ikke være tvilsomt. Han har
ikke med sig noen av dem som kjenner riksmålets historie
og utvikling. Han har støtt bort alle som vilde et positivt
fremgangsarbeide i riksmålet. Dersom han sammenligner
navneiisten av 19de mai 1918 under opropet til dannelse av
Riksmålsvern med navneiisten av 23de mars 1921 under
opropet om å støtte Riksmålsvernets rettskrivning, vil han
seiv bli klar over fråfallet.
Dersom vi vil løse målspørsmålet her til lands, er det
ingen vei utenom det å la folkemål og talemål få uhindret
adgang til å gjennemsyre skriftmålene. Jeg tror ikke det
vilde være heldig det er ikke en gang mulig om alle
begynte å bruke «valgfrie former». En får bruke dem efter
sine sproglige forutsetninger. Og den unge slekt som får se
sine talespråksformer også i skrift vil bruke dem tryggere.
Fellesskap i rettskrivning mellem riksmål og landsmål,
og samsvar mellem skrift og tale skaper ikke noe fellesmål.
Men det tar bort en av hindringene for veksten frem mot det.
Og det tar bort en hel del tiddrepende arbeide i våre
skoler. Jeg vet ikke om hr. Mørland tenker sig muligheten
av å få drevet landsmålet ut igjen av skolene. Men jeg vet
415
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
