Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Charles Kent: Nordisk samarbeide
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Nordisk samarbeide.
først og fremst fordi denne krig har aabenbaret os hvil
ken aand som fremtidige krige vil bli ført i den fuld
stændige forstaaelsesløshet og mangel paa evne til at sætte
sig i motstanderens sted og til at vurdere hans motiver.
Dette at krigen føres uten ridderlighet uten hensyn til de
svake og vergeløse, uten respekt for motstandernes menneske
værd, gjør nutidens krig til en direkte krig mot den men
neskelige kultur. Naturligvis er ikke krigens aand avskaffet
fordi om verdens nationer organiseres i en, i ydre henseende
fredelig organisation. En slik organisation lar sig som be
kjendt forene med den mest oprørende aandelige og materi
elle tvang mot nationer, mot samfundsklasser og mot
enkeltmænd. Her kræves en forandring av sindelaget,
at man kommer til indsigt om hvad der er den bærende
kraft i den menneskelige kultur: evnen til at sætte sig ind i
andre menneskers tankegang og vurdere deres handlinger
og deres handlingers motiver.
Det nordiske samarbeide maa staa i fredens tegn.
Dette vil igjen si at det først og fremst maa gaa ut paa at
overvinde den tendens til aandelig isolation som er faren
for enhver nation og hvis resultat er nationalfølelsens vrænge
billede chauvinismen.
Jeg tror at de vanskeligheter som foreningerne Nordens
arbeide tildels har møtt i disse deres første aar, væsentlig
skyldes at man ikke har hat klart for sig denne avgjørende
forskjel paa vor og tidligere nordiske bevægelser. Man er
saa vant til at ræsonnere som om det eneste eller ialfald
vigtigste endemaal med enhver sammenslutning av kræfter
var at bruke disse kræfter til slagsmaal: at enhver organisa
tion først og fremst har til opgave at bekjæmpe andre
organisationer i egenkjærlig hensigt.
I Danmark og Sverige har man i enkelte kredser været
misfornøiet med at foreningerne Norden ikke har stillet sig
i realpolitikkens tjeneste og anvist midler til at de tre land i
fællesskap skal kunne hævde sig i den internationale kon
kurranse. I Norge er man, omvendt, tildels bange for at
vore foreninger netop er en organisation med «realpolitisk»
formaal, og at de norske tilhængere av det nordiske sam
arbeide skal være tilbøielig til, for at gjøre et samlet «Nor-
541
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>