Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Gunnar Knudsen: Politiske linjer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Politiske linjer.
kan gaa med sociale reformer og skatter, før næringslivet tar
skade, og derfor maa der være sammenheng mellem kravene
og ydelserne. Det er forsaavidt ingen ny opfinnelse. Han
innrømmer endog, at der «lykkeligvis» er enkelte tegn til
tanker for hvad han kaller fremtidens politikk, og peker paa
at der paa siste venstreprogram staar nogen ord om «at
venstre skal søke aa arbeide for et bedre forhold mellem
arbeidsherrer og arbeidere». Disse ord, der lyder som citert,
er ikke aa finne paa venstres program. Det er mulig, at
herr Keilhau sikter til post 9, femte ledd, som lyder saaledes:
«Under den videre utvikling av vor arbeiderlovgivning av
giøres spørsmaalet om offentlig bedriftskontroll og om arbei
dernes og funktionærernes andel i bedriftenes utbytte, ledelse
m. v. paa grunnlag av fortsatte utredninger og erfaringer om
virkningene av de skritt, som allerede er tatt i vaart eget og
andre land.» Disse ord er meget forsiktig avfattet og med
god grunn. De forsøk, som andre steder har været giort
med aa gi arbeiderne andel i ledelsen bedriftsraad har
ikke git gode resultater. Om andel i utbytte vil bli heldigere
faar vise sig, nåar utredningen foreligger. Allerede det at
komme nu, da den store fortjeneste er forbi og tåpene mel
der sig, aa by arbeiderne andel i et utbytte som ikke eksi
sterer, vil jo ikke gjøre et videre godt inntrykk. Et godt
forhold mellem arbeidsherre og arbeidere er alltid viktig,
men vanskelig aa etablere i en tid da begge har sine mektige
organisationer, der staar i stadig kampforhold til hinannen.
Det gode forhold er visst ikke Jett aa etablere ved hjelp av
lovgivningens inngrep. Det vil i regelen avhenge av om
forretningens leder har interesse og omsorg for sine funk
sjonærers og arbeideres ve og vel, ikke alene paa arbeids
stedet, men ogsaa i de private forhold. Det er m. a. o. et
produkt av hjertet og hjernens felles bestrebelser for aa
istandbringe forhold, som kan være til gavn for baade kapi
tal og arbeide samtidig. Jeg nevnte, at bedriftsraad med
andel i ledelsen hadde ikke vist gode resultater. Erfarin
gen viser, at de forretninger som gir de beste resultater,
ledes av én mann, og efter denne regel maa nok ar
beidslivet innrettes, dersom det skal gi de best mulige
resultater for baade kapital og arbeide. Jeg vil dog legge til
for aa undgaa misforstaaelse, at jeg som før anført er enig
415
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
